ØKERN (digi.no): Den yrkesrettede IKT-utdanningen i videregående skole er reddet. Etter først å ha foreslått avvikling av IKT-servicefag, så har kunnskapsdepartementet gjort en helomvending.
I stedet er det duket for en styrking av IKT som blir eget programfag sammen med medieproduksjon. Allerede fra førsteåret skal elevene få mulighet til å fordype seg i det nye toårige programfaget. Endringene gjelder fra høsten 2020.
Dette til forskjell fra dagens ordning, der IKT-servicefag er ettårig kurs elevene kan velge på VG2, litt bortgjemt under linja service og samferdsel.
- Slapp med skrekken: – Håpløst å utradere IT-faget i skolen
Nå skal det bli mer IKT
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) la mandag fram den nye strukturen for yrkesfag under en pressekonferanse på Kuben yrkesarena i Oslo, landets største skole – som utdanner en tredel av alle elever på yrkesfag i hovedstaden.
Flere andre fag som salg, frisør og tradisjonshåndverk blir også styrket i den største omleggingen av yrkesfag siden Kunnskapsløftet i 2006.
Bakteppet: Norge vil mangle over 90 000 fagarbeidere i 2035, ifølge Statistisk sentralbyrå. Regjeringen svarer på utfordringen med en bred reform, som skal gjøre det enklere å spesialisere seg.
IKT var likevel fagområdet Sanner viet mest oppmerksomhet i dag. Straks han ankom Kuben ville han vite hvor IKT-elevene satt.
Før pressekonferansen startet gikk han bort og håndhilste på VG2-elever og IKT-faglærere og smilte bredt da han visket til dem at «nå skal det bli mer IKT».
– Elevene på yrkesfag kommer for sent i gang med spesialisering. Det skal de nå få helt fra første skoleår. Hvis du ønsker å bli tømrer skal du lære mer om tømmerfaget og mindre om alt mulig annet. Hvis du ønsker å jobber med IKT skal du få mer IKT og mindre andre ting, sier kunnskapsministeren.
Tror flere vil velge IKT-fag
IKT-lærerne Christian Myhrvold og Grete Rian ved Kuben er svært fornøyd med utfallet.
– Alle elevene våre har først gått et VG1-løp som er helt tilfeldig. I dag hadde vi 4-5 elever her, som kommer fra teknikk og industriell produksjon, studiespesialisering, helse- og oppvekst og elektro. IKT-bakgrunnen når de kommer til oss er veldig varierende. Det er et ganske dårlig utgangspunktet når vi starter opp hver høst, sier Grete Rian til digi.no.
Omleggingen med start fra førsteåret og en lengre utdanning vil gi elevene mulighet for å spesialisere seg fra dag én.
– Vi tror også at når tiendeklassinger skal velge seg videregående opplæring, så vil det være flere som fristes av IKT når det faktisk er et eget løp som heter IKT og medieproduksjon. I dag må de velge noe annet først, for deretter å velge IKT i VG2.
Rian tror det er årsaken til at veldig få jenter velger faget. Guttene er i klart flertall.
– I dag har vi 65 elever som går IKT-servicefag. Av disse er det bare 3-4 jenter. Vi ønsker at dette skal bli mer balansert. IKT medieproduksjon vil forhåpentligvis tiltrekke seg flere jenter, sier hun.
Ung politiker med stort engasjement
En annen som jubler for endringene er Daniel Whittle Stensland (17), nestleder i Haugesund Unge Høyre. Daniel går IKT-servicefag og er nå utplassert hos Evry der han har tre ukers praksisplass.
Den unge politikerens første hjertesak er vunnet. Hans engasjement med brev til kunnskapsministeren, og leserinnlegg både lokalt og i riksavis er blitt lagt merke til både blant stortingsrepresentanter og i kunnskapsdepartementet.
– Det rette var å gjøre IKT til et toårig utdanningsløp. Et år var for lite. Når det blir to år får vi bedre tid til å fordype oss. Dette betyr også at Norge har mulighet til å ta opp kampen om å være en god IT-nasjon, sier en svært fornøyd Stensland til digi.no.
17-åringen gir seg imidlertid ikke med dette. Han peker på at det nye programfaget også bør ha sitt eget fagråd som kan se på tilbudsstrukturen.
– Nå trenger vi også et eget fagråd, et rent IT-fagråd. De har to år på seg til å få dette på plass, konstaterer Daniel Whittle Stensland.
Sanner:– IKT står mitt hjerte nær
I januar ble daværende kommunal- og fornyningsminister Jan Tore Sanner utpekt til ny kunnskaps- og integreringsminister. Erfaringene fra forrige ministerpost tar han med seg i det videre arbeidet.
– IKT står mitt hjerte nær. Når jeg har jobbet med digitalisering i fire år, så tar jeg selvsagt det med meg over i kunnskaps- og integreringsarbeidet, medgir Sanner til digi.no.
Han sier samtidig at det er nødvendig å løfte satsingen på IKT og digitalisering i skolen, og at det nye programfaget innen yrkesfag er et tydelig tegn på en slik prioritering.
– I høringsrunden foreslo kunnskapsdepartement en avvikling av IKT-servicefag for heller å styrke elektrofaget med mer IKT-opplæring. Hva er grunnen til at dere har snudd?
– Det er to grunner til at vi løfter IKT nå. Det ene er at det er viktig. Den andre grunnen er de klare rådene vi har fått. Det har vært et stort engasjement på dette området. Vi ønsker at flere ungdommer skal velge den veien. Vi trenger flere med fagbrev innenfor IKT, og ser at det henger tett sammen med mediefagene. Derfor løfter vi dette fram som eget programfag, sier kunnskapsminister Sanner.
Flere jenter
Kunnskapsministeren håper i likhet med lærerne vi har snakket med at det nye faget kan få en bedre kjønnsbalanse.
– Det er viktig at vi får en bedre balanse mellom gutter og jenter innenfor yrkesfagene. Nå løftes også digitalisering i grunnskolen, og jeg håper at det skal motivere flere jenter til å velge den veien. Det at IKT og mediekunnskap henger tett sammen vil kanskje gjøre det mer interessant for en del jenter, enn om IKT hadde ligget et annet sted. Samtidig er det å få til endringer i kjønnsbalansen et langsiktig arbeid. Innenfor realfagene var det veldig guttedominert før, men nå ser vi at jentene har kommet med i stor grad. Det er resultatet av en langsiktig satsing.
Det skal nå bli mulig å spesialisere seg i større grad enn tidligere. Har statsråden noen eksempler på hva det kan innebære for IKT-yrkesfag fremover?
– Ikke konkret på IKT, men litt av utfordringen har vært at programfagene har vært så brede. Frisør og tømmerfag har de samme læreplanene. Nå vil det være fag som henger tettere sammen, som IKT og mediekunnskap. De vil ha mulighet for mer spesialisering allerede første året. Samtidig vet vi at skolene også er veldig flinke til å lage fleksible opplegg, slik at det også er mulighet for å få noe bredere oppstart hvis man ikke er klar for spesialisering fra førsteåret, sier Jan Tore Sanner.
