Wikileaks opplyser det samme.
Påtalemyndigheten omtaler eksistensen av en hemmelige siktelse i rettsdokumenter som er levert inn i en annen sak. Navnet «Assange» blir nevnt i siktelsen av en annen person, men det er ikke kjent hvilke forhold han er siktet for. Offentliggjøringen bærer preg av å ha blitt gjort ved en feil.
En av Assanges advokater, Barry Pollack, sier at det er «en farlig vei å gå for et demokrati», når en regjering velger å sikte noen for å publisere sann informasjon, ifølge The Guardian.
Den 47-år gamle australsk-ecuadorianske Wikileaks-grunnleggeren har vært bosatt i Equadors ambassade i London siden 2012. Han søkte tilflukt dit etter å ha blitt etterforsket for anklager om seksuelle overgrep i Sverige. Etterforskningen er på det nåværende tidspunkt lagt til side.
Ettersom det ikke finnes noen utleveringsavtale mellom Storbritannia og Ecuador, kan ikke Assange pågripes inne på ambassaden. Han har derfor blitt værende på ambassaden i frykt for å bli utlevert til USA.
Han frykter han vil bli tiltalt for å ha offentliggjort lekkasjer på Wikileaks om mulige amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, samt hemmelig kommunikasjon i det amerikanske diplomatiet.
Assanges nettsted la også ut tusenvis av eposter stjålet fra Demokratene og Hillary Clintons valgkampapparat i 2016.
Spesialetterforsker Robert Mueller har tiltalt en lang rekke navngitte russere som oppgis å være etterretningsagenter for datainnbruddet, som Wikileaks publiserte resultatet av.
