Norge vil gå tom for unike fødselnummer rundt år 2040 hvis ikke noe gjøres. Etter en lengre utredning foreslår Skattedirektoratet derfor en ny nummerserie som bare skal gjelde for nyfødte og nye borgere.
Flere tusen ulike informasjonssystemer må justeres, med oppdrag IT-bransjen kan glede seg til.
Alle nordmenn får beholde dagens 11-sifrede fødselsnummer resten av livet, ifølge innstillingen. Etaten anbefaler også at den nye nummerserien har samme lengde, og samme informasjonsbærende tall for fødselsnummer og kjønn.
Slik blir det ingen synlig forskjell for hvermannsen, men for at den nye nummerserien skal holde til år 2150 foreslås det å endre den matematiske formelen for hvordan kontrollsifrene regnes ut. Formelen finner du nederst i saken.
Endringene vil påvirke et stort antall datasystemer både i offentlig sektor og privat næringsliv. Dette blir dyrt. Svært dyrt.
Kostnadene er samlet anslått til 2,4 milliarder, men er tallet er forbundet med stor usikkerhet. Summen kan bli både lavere og høyere enn dette.
– Med 70 prosent sannsynlighet vil kostnadene være mellom 1,5 og 3,2 milliarder kroner, sier programleder for Folkeregisteret Marianne Henriksen til digi.no.
Kostbart
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge medgir at situasjonen minner litt om Klondyke-stemningen som rådet før tusenårsskiftet, da frykten for «Y2K» eller år 2000-problemet gjorde at IT-konsulenter boltret seg i oppdrag.
– Det er veldig flott at Skattedirektoratet tar grep om dette, som lenge har vært en missing link. Jeg må si det høres kostbart ut, men det viser vel kompleksiteten i systemene. Vi som næring skal sørge for å levere dette best mulig, sier Hoff fornøyd til digi.no.
År 2000 førte ikke til digitalt ragnarok, slik enkelte hadde varslet. Det finnes heller ingen oversikt over hva de utallige utredningene og opprettingene kostet samfunnet, men det var et betydelig beløp.
– Jeg holdt en del foredrag før år 2000 som jeg ikke er særlig stolt av i dag. Vi malte en viss mann opp på veggen, sier en etterpåklok Per Morten Hoff.
Selv ofret han tusenårsfeiringen i vakt på kontoret for å varsle daværende næringsminister Lars Sponheim om hendelser som aldri oppsto.
– Jeg har aldri hatt en mer kjedelig nyttårsaften i hele mitt liv. Det skjedde jo ingen ting.
Enkelt forklart fryktet man den gangen at menger av datasystemer ikke ville takle overgangen til en ny tallrekke, med påfølgende krasj og systemsvikt.
Feil kan få store konsekvenser
Selv om ny formel for utregning av kontrollsifre i fødselsnummer er noe ganske annet, vil også dette føre med seg store endringsbehov.
Bare i helsevesenet alene dreier det seg om flere tusen systemer som må endres.
– Det vil ha store konsekvenser hvis ordningen blir implementert feil, opplyser Skattedirektoratet.
Grunnet de store investeringene har skatteetaten foreslått at endringen skjer først ti år etter at Stortinget har fattet et vedtak.
Det er foreløpig uklart når saken kommer opp til behandling. Skattedirektoratets forslag er nettopp sendt til Finansdepartementet.
Ny utregning
For spesielt interesserte har vi fått en nærmere redegjørelse for utregning av kontrollsifre slik det blir foreslått.
Oppbygging av fødselsnummer er som før: D1D2M1M2Å1Å2I1I2I3K1K2. (D er dato, M er måned, Å er år, I står for individsiffer/personnummer, K er kontrollsiffer. I3 viser kvinne ved partall eller mann ved oddetall.)
De to kontrollsifrene som er de to siste i fødselsnumrene sørger for at man kan hindre feiltasting. De utledes fra de andre ni sifrene.
K1 blir bestemt ved at summen S1 = 3·D1+ 7·D2 + 6·M1 + 1·M2 + 8·Å1 +
9·Å2 + 4·I1 + 5·I2 + 2·I3 +1·K1 tvinges til å være lik 0 (mod 11).
Dette gir en ligning som for bestemte verdier av D1D2 M1 M2 Å1 Å2 I1
I2 I3 gir en entydig løsning for K1. Av og til (det vil si i 1/11 av tilfellene) gir verdien K1 = 10, i disse tilfellene blir løpenummeret I1 I2 I3 forkastet.
For K1 er formelen den samme, men aksepterte verdier for S1 blir endret. Det nye er altså at S1 tvinges til å være ulik 0. For K2 vil det være samme feilkontroll som i dag. Uendret.
Se også Skatteetatens utredning (pdf, 82 sider) som redegjør nærmere for endringene.
