Digitalisering handler ikke bare om tjenester, kommunikasjon og data. Roboter og 3D-printing gjør at digitalisering også dreier seg om produksjon av materielle varer. Teknologirådethar nettopp utgitt en rapport, Made in Norway? (pdf, 68 sider), som peker på hvordan roboter og 3D-printing kan legge grunnlaget for en ny vår for norsk industri.
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, mener framtidens produksjon passer som hånd i hanske for høykostland med høyt utdannet befolkning. Moderne teknologi kan gjøre norsk produksjon konkurransedyktig mot lavkostland: Lønn blir en liten del av produksjonskostnadene, og teknologien åpner for nye forretningsmodeller med fleksibel og kundetilpasset produksjon.
– Forutsetningen for en ny vår for norsk industriproduksjon, er en bevisst satsning fra myndighetene, og at bedriftene raskt tar i bruk de nye teknologiene, understreker Tennøe i en uttalelse.
Rapporten viser at norske myndigheter kan lære av USA, Tyskland og Danmark, der industripolitikk står høyt på den politiske dagsorden, og der myndighetene har bedre innsikt i mulighetene og utfordringene innen moderne industri. Denne innsikten har munnet ut i initiativ som Advanced Manufacturing Partnership (USA), Industrie 4.0 (Tyskland) og Produktivitetskommissionen (Danmark).
Norge mangler i dag en samlet og overordnet plan for hvordan myndigheter, industri og utdanningsinstitusjoner skal møte den nye utviklingen, heter det.
Samtidig peker rapporten på positive norske eksempler, blant dem Ekornes, OZO Hotwater og Kværneland.
Tennøe skriver i forordet til rapporten:
– En ny generasjon smarte industri-roboter kan produsere raskere, mer presist og mer fleksibelt. 3D-printere senker terskelen for design og produktutvikling og åpner for nye nisjemarkeder. Generelt ser vi en digitalisering av industriproduksjonen som kan passe godt for en liten, åpen økonomi med høye lønns-kostnader og sterk digital kompetanse.
Om 3D-printere heter det i rapporten:
3D-printere bygger gjenstander lag for lag i ett stykke. Med utgangs-punkt i digitale filer, kan de enkelt bygge svært komplekse geometriske figurer, som vil være nærmest umulig å bygge på annet vis. 3D-printere er allerede et kraftfullt hjelpemiddel i design- og produktutviklingsprosesser. Teknologien testes samtidig ut til produksjon av blant annet bilkarosserier, deler til flymotorer, proteser, bygninger og en rekke ulike forbruksvarer. Utviklingen går raskt, og det er grunn til å tro at 3D-printere vil bli en stadig mer avansert produksjonsteknologi, og at denne teknologien integreres i mer etablerte produktutviklings- og produksjonsprosesser.
De store mulighetene ligger i kombinasjonen av roboter, 3D-printing og digitalisering:
Vi ser en markant økning i digitalisering av produksjonssfæren, med mer sømløs integrasjon av design, produktutvikling og produksjon. Det blir lettere for alle involverte å utveksle informasjon. Dette skyldes enorme forbedringer i tilgjengelig regnekraft, mulighet for lagring av nærmest ubegrensede mengder data, stadig bedre infrastruktur for ut-veksling av data, og en rivende utvikling i tilgjengelig programvare.
Et viktig ledd i Teknologirådets resonnement er at globaliseringen kan snu. Internasjonale virksomheter flytter deler av produksjonen tilbake til høykostland:
Teknologiutviklingen bidrar til at en rekke virksomheter i høykostland flytter produksjon hjem fra lavkostland som Kina. Teknologien gjør at lønnskostnadenes andel av de totale produksjonskostnadene avtar. Produksjon «hjemme» gir dessuten bedre kvalitetskontroll, raskere transport til kundene og gjør det lettere å respondere raskt på endringer i etterspørselen. Dessuten forutsetter utvikling av et produkt forståelse av hvordan produktet skal produseres. Flytting av produksjon til lavkostland kan dermed svekke innovasjonskompetansen.
Teknologirådet tillater seg å kritisere meldingen til Stortinget, Mangfold av vinnere – Næringspolitikken mot 2020, som regjeringen Stoltenberg II leverte 7. juni:
Betydningen av automasjon fremheves, og meldingen drøfter i en viss grad betydningen av digitale hjelpemidler, men man diskuterer ikke betydningen av den digitalisering som skjer innen produksjonssfæren. Potensialet i 3D-printere omhandles ikke. Meldingens teknologiske fokus fremstår som noe avgrenset med hensyn til hvordan vi i Norge skal kunne hente ut det fulle potensialet som ligger i bruk av mer avansert teknologi, og hva myndighetene kan gjøre for å støtte opp om slik utvikling.
…
Det er verdt å merke seg at en del av de virksomheter i Norge som ligger lengst fremme i å ta i bruk ny teknologi ikke automatisk kan plasseres innenfor noen av de områdene som trekkes frem der Norge har særlige fortrinn. Produksjon av møbler, landbruksutstyr, bil- og fly-deler og varmtvannsberedere er eksempler på dette. Det savnes en grundigere analyse av hvilke politiske grep som er aktuelle for å opprettholde og videreutvikle kompetansen og produksjonskapasiteten til i disse virksomhetene.
Forslagene til Teknologirådet er dermed også godt egnet til å skape liv i den pågående valgkampen, ved å realitetsorientere oljemette politikere og konfrontere deres uforpliktende floskler om IT og digitalisering.
