Som en del av den nye ekom-loven arbeidet Post- og Teletilsynet med nye gjennomganger av alle markeder tilsynet regulerer. To av disse rapportene går igjennom markedsituasjonen i bredbåndsmarkedet. Den mest interessante handler om LLUB – konkurransen på den siste kabler inn i de tusen hjem.
Målet er økt/mer rettferdig konkurranse, et tema blant annet tele- og bredbåndsselskapet Tiscali nylig har tatt opp. Det italienske moderselskapet vil ut i fra resultatene i Norge i 2004 bestemme seg for om de skal selge Tiscali Norge eller ei. For Tiscali mener konkurransevilkårene i Norge er for dårlige. (Se tidligere sak i boksen til høyre)
Tilsynet har arbeidet med bredbåndsrapportene om i gjennom store deler av 2003 og vil sende den ut på høring i løpet av en uke eller to, forteller Torstein Olsen, direktør for markedstilsynsavdeling i Post- og teletilsynet til digi.no.
Han vil ikke røpe hva tilsynet mener, men det vil neppe overraske mange om tilsynet mener at Telenor har såkalt ”dominerende markedmakt” på kablene som går til de enkelte hus og leiligheter. Den nye loven setter 50 prosent markedsandel som grense. Det hjelper heller ikke at Telenor selv er den største leverandøren av ADSL over linje de eier og at selskapet i tillegg er en stor aktør i kabel-TV-markedet. Bredbånd gjennom TV-kabel er den største konkurrenten til kobberlinjene Telenor eier.
Kjernen i saken dreier seg om såkalt ”dominerende markedsmakt”. Har en aktør først idømt å bære denne markedslappen, kan Post- og teletilsynet regulere selskapets priser og andre betingelser.
- Har man først avdekket markedssvik, har vi en verktøykasse med forskjellige muligheter for regulering, forteller Olsen.
Men det vanligste tiltaket er å idømme at tjenesten man har for stor makt på skal selges til såkalte ”kostandsbaserte priser” det vil si kostnader pluss en gitt fortjeneste.
Det er i dag ikke klart hva Telenor tjener på utleie av sine kobberlinjer og om dette foregår til konstandsbaserte priser. Aktører som NextGenTel vil ikke fortelle hvor mye av regningen du betaler som går til Telenor.
Før eventuelt Telenor må justere sine priser, skal tilsynet og markedet gjennom en rekke trinn, forteller Olsen.
Først skal markedsrapporten ut på høring til partene. Når deres meninger er tatt inn, skal tilsynet kommet med forslag til markedstiltak, altså eventuelle priskutt eller andre inngrep. Disse forslagene skal ut på høring i Norge og til ESA og EU-kommisjonen.
- I utgangspunktet trer våre vedtak i kraft med en gang, med mindre markedsaktører klager og får medhold i en utsettelse, noe som kan skje, forteller avdelingsdirektøren.
Dermed kan det, dersom tilsynet bestemmer seg for å regulere Telenors makt, komme endringer allerede til høsten, oppsummerer Olsen overfor digi.no.
- Vi mener at vi holder kostnadsbaserte priser på stort sett alle de tjenester vi selger til våre konkurrenter i tele- og bredbåndsmarkedet, sier Dag Melgaard, pressetalsmann i Telenor til digi.no.
