Statens vegvesen skal modernisere Nasjonal vegdatabank (NVDB).
Nå har de tegnet avtale med Kantega, som med underleverandørene Triona og Vianova skal videreutvikle og forvalte løsningen de kommende årene.
Kontrakten har en oppgitt verdi på 75 - 80 millioner kroner. Leveransene strekker seg over to år med opsjon på opptil to ytterligere år.
Dermed må de ansatte flere
For det ansatteide IT-konsulentselskapet Kantega med cirka hundre medarbeidere og en årsomsetning på vel 100 millioner kroner, er dette oppdraget åpenbart en betydelig seier.
– Det betyr utrolig mye for oss å klare å vinne et så stort oppdrag. Det gir oss en mulighet for å vokse ytterligere, sier administrerende direktør Marit Collin i Kantega til digi.no.
Selskapet har som ambisjon å vokse fra dagens 100 ansatte til 150 innen år 2020.
Planen var å vokse jevnt og trutt med mellom 10 og 20 nye stillinger i året. Etter å ha vunnet store oppdrag med Sparebank1-gruppen og sist Vegvesenet har rekrutteringsbehovet økt ytterligere.
Kantega har en spesiell eiermodell hvor de ansatte eier like deler av bedriften. Når året er omme blir overskuddet delt ut likt blant alle ansatte, med full opptjening etter man har vært ansatt i tre år.
REST API-er
Vegdatabanken har data om alle norske veier lagret med full historikk. Se faktaboks.
Databasen blir ikke bare brukt internt i Statens vegvesen, men også av kommuner, fylkeskommuner, konsulentselskaper, entreprenører og navigasjonsaktører. Gjennom åpne data kan i prinsippet hvem som helst benyttes datagrunnlaget.
– Dataene er avgjørende for vegvesenets beregninger til eksempelvis budsjettildelinger og som kontraktgrunnlag og til tredjepart gjennom programmeringsgrensesnitt (API-er), sier Bjørn Roar Eriksen til digi.no. Han er fagleder IKT for NVDB i Statens vegvesen.
NVDB ble etablert i 1987 og har siden vært videreutviklet. Nå står løsningene foran en omfattende modernisering.
Hva skal forbedres?
– Løsningen har en del tung arkitektur med tanke på at den ble utviklet så langt tilbake. For å gjøre dataene lettere tilgjengelig, samt forenkle løsningen, ønsker vi å tilgjengeliggjøre API-er som også kan skrive til databasen. De omkringliggende fagsystemene og andre aktører i markedet skal kunne koble seg på og hente data fra REST-baserte grensesnitt, forteller Eriksen.
Publikum eller tredjeparts utviklere kan bruke innsynsløsningen kalt Vegkart som tidligere. Den har naturligvis bare lesetilgang til datagrunnlaget.
– Det blir mer funksjonalitet, bedre rapporteringsløsninger og økt brukervennlighet. For brukerne der ute vil man ikke nødvendigvis oppleve grensesnittet som nytt.
Utviklingsprosjektene der videreutvikling av API-ene står sentralt vil løpe de neste par årene.
– Et annet viktig område er å utvikle mer kostnadseffektive datafangstmetoder, hvor vi blant annet ser på bruk av droneteknologi og bilen som sensor, sier fagleder Eriksen.
Det kan også bli andre avrop på rammeavtalen. Vegvesenet har flere titalls fagsystemer som må tilpasses. Leveransene starter når etableringsprosjektet etter planen er ferdig 2. mai i år.
