Under dotcom-årene strømmet ivrige gründere til venture-selskapene for å skaffe seg oppstartskapital. Resultatet var - både på godt og vondt – en strøm av nye IKT-selskaper. Så ble det brått stille og nye, norske IKT-selskaper er sjelden kost.
Men Northzone-partner Tellef Thorleifsson er ikke enig i at det er helt stopp. Northzone har investert i seks nye, nordiske IKT-selskaper i fjor og topper dermed listen.
Thorleifsson medgir at de fleste av deres investeringer nå skjer i spesialiserte nisjeselskaper, og i mindre grad produkter eller tjenester for massemarkedet slik man finansierte under dotcom-årene.
Noen klar bedring for ivrige IT-gründere blir det neppe i 2005. For det er relativt lite penger i venture-miljøet i Norge.
- Av de tradisjonelle venture-fondene er det få aktører som investerer i oppstartsvirksomheter. Mange har de siste årene fokusert på mer modne virksomheter, og har hatt begrensede ressurser til å gjøre nye investeringer. Northzone har imidlertid 500 millioner kroner disponibelt til nyinvesteringer, og vi investerer kun innen IT og telekom, forteller Thorleifsson til digi.no.
Han påpeker at aktørene som før finansierte venturefond - forsikringsselskaper og pensjonsfond – de siste årene har fokusert mer på ”buy out” enn på å finansiere nye oppstarter.
- Det brukes mye penger til å kjøpe opp etablerte familiebedrifter og statens såkornfond har ikke kommet skikkelig i gang, mener Thorleifsson.
Han mener dog situasjonen bedret seg fra 2003 til 2004, for i 2003 ble det nesten ikke startet noe nytt.
- Vi har en jevn strøm av gründere på døren, men det er en klar nedgang fra dotcom-toppen da vi kun i Norge fikk tre til fem henvendelser per dag. Nå får vi kanskje en per dag, forteller han.
Thorleifsson benekter at venture-selskapene stiller for tøffe krav til håpefulle gründere.
- En ide må ikke ha umiddelbare globale muligheter, men det norske markedet er så lite at man må ha potensiale i flere land for at vi skal være interessert, påpeker Northzone-partneren overfor digi.no.
Han forteller at kvaliteten på prospektene har får servert er bedre enn tidligere. Dette går både på detaljgrad, selve ideen og lengre perspektiver.
Mangelen på ny norsk IKT-industri kan også forbedres dersom forsknings- og utviklingsmiljøene i Norge i større grad hadde fått anledning til å trekke forskningsprosjekter lenger frem mot kommersialiserbare produkter. Dette sier mange, men Thorleifsson er svært konkret i sin kritikk.
- Problemet er todelt. Vi gjør en del forskning, men de fleste forskerne gir seg når de har publisert resultatene eller fått en doktorgrad. Vi har en svak kultur for å tenke produkter/tjenester og å skille ut bedrifter, mener Northzone-partneren. Det skjer imidlertid en kulturendring på universitetene, og blant annet er det nye TTO-systement positivt. Vi håper også at de nye såkornmidlene som er blitt bebudet fra regjeringen vil kunne kanliseres mot de ledende FoU-miljøene.
Bedt om liste opp hva Northzone både er mest og minst interessert i, kommer første svar kjapt.
- Vi satser i liten grad på konsumentelektronikk, da må det eventuelt være en komponent til noe slikt. Interessante områder vi nå fokuserer på er blant annet integrasjon av IT/tele, datasikkerhet, telematikkog trådløs datakommunikasjon, oppsummerer Thorleifsson.
