Mandag skrev digi.no at Brønnøysundregistrene (Brreg) skal bygge et nytt IT-system som skal drive alle deres 18 registre.
Prislappen har blitt stipulert til svimlende 1,2 milliarder kroner.
Det får flere til å reagere. En av dem er daglig leder, Kennet Nilsen, i Bluetag.
– Man har skrevet opp og ned om IT-prosjekter som planlegges for stort. Det planlagte systemet til Brreg går for bredt ut og strekker seg over alt for lang tid. Det er to faktorer som skaper både store kostnader og fare for havari. Når man er ferdig om seks år har teknologien forandret seg så mye at man har skapt noe som allerede er utdatert, påstår Nilsen til digi.no.
Tråkket feil tidligere
Ifølge ham tar ikke Brønnøysundregistrene høyde for at andre statlige institusjoner har tråkket feil tidligere. Han mener at planene Brreg skisserer ikke tar med i beregningen hva brukerne måtte ønske av faktisk funksjonalitet.
– Når man leier inn konsulenter som aldri har vært på brukersiden vil det havarere. Planene som skisseres i digi.no på mandag vil aldri fungere. Dette er definitivt oppskriften på en ny, stor IT-skandale, konkluderer han.
Sjefen for Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk, er derimot ikke enig. Han sier at prosjektet er nøye vurdert, og at Brreg har tatt med seg erfaringer fra andre store offentlige IT-prosjekter som har blitt realisert de siste årene.
Brreg hører på erfaringer
– Man har høstet erfaringer over tid. Det er derfor man har planlagt at det skal være seks ulike delprosjekter over seks år, slik at man har mulighet til å gjøre endringer hvis det blir nødvendig. Slike endringer kan komme hvis teknologien eller kunnskapen om den forandres.
Brekk sier at Brreg starter med å bygge plattformen for saksbehandling før man går over til å designe løsningene for resten av registrene.
– Vi har sett nøye på alle disse problemstillingene. Det er også derfor vi organiserer oss som vi gjør. Det blir tatt i bruk smidig metodikk som gjør at man har mulighet til å gjøre endringer underveis. Noe som er ett av poengene i KS-2 vurderingen fra Finansdepartementet, der man har lagt opp til et løp som skal være forsvarlig, konkluderer han.
– Nilsen forstår ikke omfanget
– Man skal huske på at vi driver flere store registre, og det er ikke en liten oppgave å fornye disse plattformene. Poengene til Nilsen er relevante, men vi har tatt flere av disse hensynene i planleggingen, sier Brekk som tror at den daglige lederen ikke forstår omfanget av aktiviteten i Brreg sine systemer.
Nilsen har jobbet som grunder hele livet. Han blir provosert av at det offentlige bruker penger på noe brukene ikke vil ha. Han mener prioriteringene i dette tilfellet ikke vil være samfunnsnyttige på noen som helt måte.
– Jeg trodde det offentlige var ferdige med å gå i disse fellene, sier han oppgitt.
Bør ha et lite team
Nilsen mener at man bør gå mer varsomt ut. Han tror det vil være mer lønnsomt på sikt å ha et lite team av utviklere som jobber med brukerne i fokus.
– Man må identifisere hvem som er brukerne av disse systemene. Det er ikke bare private og offentlige kunder. Man må se på hva mannen i gata savner. Han som bare er inne og bruker disse systemene en gang i året. Systemene må være ukompliserte og enkle å sette seg inn i. Det ingen som ønsker seg enda en skjemajungel, argumenterer han.
Den daglige lederen mener at når man går inn med et stort team så kompliserer det prosessen ytterligere. Ifølge ham klarer man ikke å holde det enkelt når det blir for mange kokker.
– Når man har mye penger og masse folk å rutte med blir det automatisk veldig kompliserte systemer man sitter igjen med. Man klarer rett og slett ikke å holde det enkelt. Å utvikle nye skjemaer er så gammeldags som det er mulig å bli. Det er ingen som vil bruke det. Man må ha 100 prosent fokus på brukeropplevelsen. I IT-verdenen er det en kjent sak at enkelhet trumfer kompleksitet, alltid.
40 av sine egne utviklere
Brreg-sjef Brekk mener på sin side at måten dette prosjektet er lagt opp på er den beste.
– Det finnes mange som hevder at man bør prosjektere dette i mindre skala. Vi har funnet ut hvordan vi skal tilpasse oss underveis. At vi leier inn egne konsulenter betyr ikke at vi ikke lytter til brukerne. Vi har 30-40 av våre egne utviklere på disse prosjektene. Noen av disse har vært med å utgjøre grunnstammen i Brreg siden 1992. Det blir også de som skal drive dette systemet videre, og det er de som legger føringene for hvordan de innleide konsulentene skal jobbe, sier sjefen for det omfattende statlige registeret til digi.no.
Nilsen i Bluetag tror at hvis man bygger systemet riktig, vil det ha en enorm samfunnsmessig gevinst.
– Om folk roter seg bort i alle disse planlagte skjemaene kan det få uheldige konsekvenser for eksempelvis små bedrifter som ikke klarer å levere inn regnskapene sine på riktig måte fordi brukeropplevelsen er for kompleks. Her må Brreg tenke i nye baner, oppsummerer han.
