OpenNet Initiative er et samarbeid mellom tre nordamerikanske akademiske institusjoner, henholdsvis University of Toronto, Harvard Law School og University of Cambridge. Hensikten er å kartlegge staters filtrering og overvåkning av internettrafikk. Finansieringen kommer hovedsakelig fra George Soros-stiftelsen Open Society Institute.
Rapporten Internet Filtering in China in 2004-2005 ble publisert torsdag. Den bygger på omfattende undersøkelser, støttet både av teknologiske løsninger som rapporten av forståelige grunner ikke forklarer i detalj, og av kontakter i Kina, foretatt over flere måneder. Man innrømmer, ifølge Wall Street Journal, å ha utnyttet sikkerhetshull i kinesiske systemer for å installere egenutviklet programvare.
Rapporten konkluderer med at de kinesiske myndighetenes system for å stanse formidlingen av uønsket innhold over Internett, er verdens mest avanserte i sitt slag. Systemet omfatter nær sagt alle landets internettforbindelser, og er svært effektivt. Det støtter seg til både avansert teknologi og detaljert juss, og drives av mange tusen folk fordelt på alle nivåer.
Silingen gjelder nettsteder, blogger, diskusjonsfora, oppslagstavler for akademiske institusjoner, og e-post. Den virker mot et bredt spekter av uønsket innhold, fra pornografi til religion og politikk. Innhold som dreier seg om taiwansk eller tibetansk uavhengighet, Falun Gong, Dalai Lama, Tienanmen-demonstrasjonene i juni 1989 og alle slags opposisjonelle bevegelser og organisasjoner hindres i å nå fram til vanlige kinesere.
Amerikanske medier som CNN, MSNBC og ABC er generelt sett tilgjengelige, mens britiske BBC er blokkert. En rekke allmenne nettsteder for menneskerettigheter og liknende, er derimot tilgjengelige.
OpenNet-rapporten skriver at silingssystemet endrer seg stadig. Kontrollpunktene skifter, og selv om stamnettet alltid er tettest kontrollert, kan innhold ved lokale noder og internettkafeer når som helst overvåkes og siles.
Silingen skjer hovedsakelig gjennom et komplisert stikkordsystem. Brukere av søketjenester opplever at innhold som fanges opp av stikkordsystemet, ikke vises blant søkeresultatene. Dette gjelder ikke bare lokale søkemotorer, men også den kinesiskspråklige tjenesten til Google, noe Google selv erkjenner.
Nettsteder med innhold som fanges opp av stikkordsystemet, blokkeres ikke i sin helhet. Det er gjerne bare sidene med det uønskede innholdet som ikke er tilgjengelige.
Stikkordsystemet er supplert av regler som gjør det mulig å finne fram til folk som søker etter forbudt innhold. Internettkafeer må for eksempel logge all surfing, og loggene må være tilgjengelige i 60 dager.
Harvard-forskeren John Palfrey som ledet arbeidet med rapporten, sier til Wall Street Journal at det kinesiske silingssystemet ikke har noe av den plumpheten som karakteriserer systemet i andre Internett-sensurerende land. I Saudi Arabia dirigeres all internettrafikk gjennom ett sentralt overvåkingspunkt, og brukere som prøver å få tak i uønsket innhold får en melding om at dokumentet er sperret for innsyn. Det kinesiske systemet tar derimot sikte på å hindre brukeren fra å få rede på at innholdet i det hele tatt finnes.
Les også:
- [07.11.2005] Blogger samler Irans opposisjon
- [26.09.2005] Strammere nettsensur i Kina
- [14.02.2005] Kina stengte internettkafeer
- [08.02.2005] Enorm vekst i kinesisk Internett-bruk
