En ny utgave av listen som rangerer de fleste av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner, ble utgitt i går. Selv om listen har blitt oppdatert med over hundre nye systemer, er det relativt lite som har skjedd helt i toppen, hvor kinesiske Tianhe-2 troner på toppen for sjette gang (listen gis ut to ganger i året).
Først på sjette plass finner vi et nytt system, Trinity, som eies av to laboratorier underlagt det amerikanske energidepartementet. Med sine 301 056 prosessorkjerner har systemet en målt ytelse på 8,1 petaflops, omtrent 25 prosent av ytelsen til Tianhe-2.
Én petaflops er det samme som 1015 flyttalsberegninger per sekund.
Systemet på åttende plass er også nytt. Dette er installert ved Höchstleistungsrechenzentrum Stuttgart (HLRS) og er med sine 5,64 petaflops den nest kraftigste superdatamaskinen i Europa. Sveitsiske Piz Daint ligger på plassen foran.
Får ikke oppgradere verdens kraftigste datamaskin
Tredobling
Den virkelig store endringen i novemberutgaven av listen er at antallet kinesiskeide systemer har blitt nesten tredoblet, fra 37 til 109 siden i juni. Samtidig er mengden av amerikanske systemer blitt redusert fra 231 til 200 siden juni. Antallet amerikanske superdatamaskiner på listen er dermed det laveste siden listen ble utgitt for første gang i 1993.
Utviklingen har også ført til at kinesiske leverandører er bedre representert på listen. Det at IBMs x86-servervirksomhet har blitt kjøpt av kinesiske Lenovo, har også bidratt til dette.
Antallet europeiske systemer har også falt, fra 141 til 108, siden juni. Samtidig har antallet asiatiske systemer vokst fra 107 til 173.
Vil ta igjen det tapte: Europa skal bli ledende på superdatamaskiner
Stadig svakere vekst
Totalt sett så øker ikke den samlede ytelsen til systemene på Top500-listen like raskt som tidligere. Mellom 1994 og 2008 var det gjennomsnittlig, årlig vekst på omtrent 90 prosent. Siden da har den årlige veksten i snitt vært på 55 prosent, og enda lavere det siste året, bare 39,5 prosent.
Dette skyldes delvis at det har vært begrenset med utskiftning av de aller største systemene. Det meste som har blitt byttet ut, er små og mellomstore superdatamaskiner. Antallet petaflops-maskiner har likevel økt fra 67 til 80 siden juni.
Samtidig har antallet maskiner utstyrt med akselerator-teknologi som GPU-er eller andre parallellprosessorer økt fra 90 til 104.
Kun ett norsk system er nå inne på listen, nemlig Vilje ved NTNU.
Da maskinen var ny, kom den inn på 44. plass på listen med en målt ytelse på 396,7 teraflops. I løpet av de mer enn tre årene som har gått, har Viljes plassering falt gradvis. Det største fallet har likevel skjedd det siste halvåret, fra 168. til 243. plass.
Den kraftigste nordiske superdatamaskinen som er med i listen, er svenske Beskow ved KTH. Denne har en målt ytelse på nesten 1,4 petaflops.
Digi.no på besøk: Dette skal Norges største supermaskin gjøre
