Forskere ved UC Davis (Davis er en liten by med en avdeling av University of California) har offentliggjort en forhåndsomtale av en undersøkelse som de vil omtale i sin helhet på en sikkerhetskonferanse til Association for Computing Machinery i månedsskiftet oktober–november.
Undersøkelsen tar for seg hvordan den kinesiske nettsensuren – ofte betegnet «Kinas store brannmur» – fungerer i praksis.
Konklusjonen er at det ikke dreier seg om en virkelig brannmur, men om en form for filtrering av innhold. Filtreringen er sjelden 100 prosent effektiv: Nettsurferne opplever at forbudte ord og vendinger ofte kan slippe gjennom, på samme måte som norske bilister kan oppleve at fotoboksen ikke blinker selv om de kjører over fartsgrensen.
Forskerne tror dette kan ha en oppdragende virkning: Surferne erfarer hva slags innhold som faktisk slipper gjennom, og gjøres tilbøyelige til å fokusere på det tillatte, på samme måte som de fleste bilister bremser ned når de får øye på en fotoboks.
Prinsippet for denne formen for oppmuntring til selvsensur er kjent som «panoptikon».
Det ble foreslått brukt av den britiske filosofen Jeremy Bentham for å overvåke fanger i et fengsel: Overvåkingen skulle organiseres slik at fangene ikke kunne merke om de ble overvåket eller ikke. Siden de visste at vokterne kunne være på plass når som helst, oppførte de seg stort sett som de hadde gjort dersom overvåkningen hadde vært kontinuerlig.
UC Davis-forskerne viser til en oppdagelse gjort i fjor ved det britiske University of Cambridge: Når det kinesiske sensursystemet oppdager at et forbudt ord avdekkes i en nettforbindelse, sendes tre «reset»-kommandoer til både avsender og mottaker. Disse kommandoene bryter forbindelsen. Denne oppførselen gjør det mulig å prøve seg fram for å finne ut hvilke ord og vendinger som filtreringen reagerer på.
Forsøkene viste at sensurordningen ikke er en reell brannmur: Meldinger med forbudt innhold kunne passere flere kinesiske rutere før de utløste automatikken som brøt forbindelsen. Det innebærer også at kontrollen ikke er konsentrert på periferien mot omverdenen.
Sett fra sensurens øyne er det logisk å filtrere på innhold framfor å sperre for bestemte nettsteder, selv om det også gjøres fra tid til annen. Blokader mot bestemte nettadresser kan omgås ved å bruke proxy-servere.
UC Davis-forskerne erfarte at forbudte ord nådde fram dit de skulle i grovt sett 28 prosent av tilfellene. Filtreringen var spesielt upålitelig i perioder med mye trafikk.
Gruppen utvikler et verktøy, døpt ConceptDoppler, som skal automatisk overvåke den kinesiske nettsensuren og avlegge regelmessige rapporter om endringer. Verktøyet bygger på et prinsipp kjent som latent semantisk analyse: Oppdager man at filtreringen reagerer på et bestemt ord, prøver verktøyet seg fram med ord og vendinger med noenlunde samme betydning. Dette skal kunne avdekke hvor sofistikert filtreringen blir etter hvert.
Les også:
- [12.09.2007] Kina klager over utenlandsk nettspionasje
- [04.09.2007] Folkehæren hacket seg inn i Pentagon
- [28.08.2007] Menneskerettssak pinlig for Yahoo
- [27.08.2007] Kina tappet info fra tyske regjerings-PC-er
- [17.08.2007] Kinesisk nett-essayist dømt til fengsel
