Pilotprosjektet med programming som valgfag på utvalgte ungdomsskoler starter til høsten, rettere sagt med skoleåret 2016/2017 til og med skoleåret 2018/2019.
I dag varsler kunnskapsdepartementet at 146 skoler får delta i forsøket. Disse er fordelt på 53 av landets 428 ulike kommuner.
Her en fullstendig oversikt over hvem som er med (.pdf)
Dette er noen flere enn da forslaget dukket opp i forbindelse med statsbudsjettprosessen i fjor, da ordningen først skulle favne inntil 20.
Norge har totalt 1251 skoler med elever på ungdomstrinnet. Dermed får drøyt 1 av 10 norske ungdomsskoler muligheten.
I en rekke andre land er programmering for lengst innført i barneskolen, deriblant i Estland og Storbritannia der elever så unge som 4-5 år har dette på timeplanen.
At smårollingene kan lære seg å lage dataprogrammer og debugge dem, skaffe seg en tidlig forståelse av logikk og hvordan programvare er bygget opp, er ingen hemmelighet. Det amerikanske prestisjeuniversitetet MIT har utviklet et visuelt programmeringsspråk kalt Scratch, nettopp til dette formålet.
– Stor interesse ved skolene
Det var frist 1. mars for å søke om deltakelse i det treårige forsøket her til lands. I alt søkte 74 kommuner og 9 friskoler. Etterspørselen var følgelig større enn tilbudet.
– Det er flott at så mange skoler og kommuner ønsker å bli med i utprøvingen av det nye valgfaget. Dette viser at interessen for programmering er stor ute på skolene, og ikke minst blant lærerne, sier statsråden.
På sikt kan programmering kanskje bli et ordinært valgfag på norske ungdomsskoler, på linje med de 14 etablerte valgfagene der «fysisk aktivitet og helse» hittil har tronet øverst som elevenes mest populære alternativ.
Skal høste erfaringer
Men først ønsker regjeringen altså å høste noen erfaringer.
– Ved å prøve ut koding som valgfag på 146 pilotskoler i over 50 kommuner kan vi skaffe oss viktige erfaringer med tanke på å innføre dette som et av de ordinære valgfagene som kan tilbys alle skoler, sier Isaksen.
Ifølge ham er det et viktig mål at programming i valgfag bidrar til å øke elevenes interesse for teknologi og realfag.
Faget som er utviklet i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen skal også lære elevene om hvordan datamaskiner og programvare fungerer. Det blir lagt opp til grunnleggende ferdigheter, samt opplæring i et utvalg utbredte programmeringsspråk og deres bruksområder.
Muligheten for å programmere egenutviklede roboter, lage enkle dataprogram eller animasjoner er eksempler på oppgaver elevene kan få i det nye valgfaget, som kunnskapsdepartementet trekker fram.
Positiv, men mener Norge ligger bakpå
Torgeir Waterhouse i IKT Norge har uttalt seg positiv til at regjeringen bidrar med penger til forsøksordningen med programmering i valgfag, men har samtidig advart at Norge ligger bak andre land.
– Det er mange flinke lærere og en fin utvikling rundt omkring, men på det systematiske nivået ligger Norge håpløst i bakkant. Det er nå 15 andre land i Europa, som på et eller annet nivå har tatt programmering inn i læreplanene, har IKT-Norges direktør for internett og nye medier tidligere sagt til digi.no.
