DEBATT

– Å hevde at loven forhindrer fremgang innenfor AI er en løgn

Det er måter å løse personvern på som paradoksalt nok kan gi bedre tilgang til treningsdata om vi bare tar oss bryet med å lete etter dem, skriver Kjetil Hustveit i Stiftelsen Digipomps i denne kronikken.

Kjetil Hustveit, Digipomps.
Kjetil Hustveit, Digipomps. Foto: Colourbox / Digipomps (montasje: digi.no)
Kjetil Hustveit, Digipomps
20. nov. 2019 - 12:20

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I Aftenposten kunne man på søndag 17 november lese «Tror de kan redde liv med kunstig intelligens. Men trolig er det ulovlig». Om noen skulle ha lest tittelen bokstavelig så er det ikke ulovlig å redde liv med kunstig intelligens. Men – man må ha kontroll på dataene som brukes til å trene den såkalt kunstig intelligensen med.

Farene ved å svekke personvernet er mye større enn ubekvemmeligheten noen opplever ved håndtering av personlig identifiserbar informasjon. Det er måter å løse personvern på som paradoksalt nok kan gi bedre tilgang til treningsdata om vi bare tar oss bryet med å lete etter dem.

Å hevde at loven forhindrer fremgang er en – bevisst eller ubevisst – løgn

Stadig dukker det opp saker hvor det pekes på hvordan de nye personvernreglene setter kjepper i hjulene for fremskrittet eller sørger for at vi blir håpløst akterutseilt i forhold til autoritære stater som Kina. Skjønt på mange punkter er det mye av regelverket som i praksis er helt likt som før GDPR.

Å hevde at loven forhindrer fremgang er en – bevisst eller ubevisst – løgn. I stedet for å rive ned rettigheter vi har kjempet frem over lang tid, bør vi omfavne disse rettighetene og se på hvilke muligheter som åpner seg. Alternativet kan vi forsøke å regne oss frem til ved å se på hvem som har forretningsmodeller som har nytte av svakt personvern. Det er ikke deg og meg og heller ikke Norges relativt små virksomheter, det er mastodontene som allerede behersker overvåkningskapitalismen. Og det er i sannhet dårlige nyheter både for deg og meg, hele Norges næringsliv – altså hele vårt lille, men ikke så verst rike land.

Om vi heller ser dette som en mulighet, kan vi lage en digital fremtid som er bra for individet samtidig som det er best for næringsliv ved å lage systemer som dyrker verdien i hvert individ og tilrettelegger for maksimal potensiell tilgang til data. Det er ikke engang nødvendig å vente på at politikere skal lovregulere dette, selv om det ville gjøre det enklere. Dessverre ser det ut til at politikere er mer opptatt av å rive ned den enorme verdien vi som samfunn har nedlagt i tillit enn å lede og være konstruktive.

Fra venstre: Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, Tegg Westbrook, førsteamanuensis Universitetet ved Stavanger, Cecilie Rønstad Teunissen, leder for krisesenter for Sunnmøre og Ingunn Studsrød, professor, Universitetet i Stavanger. Sammen med Silje Vold Løwe, fagleder ved Romerike Krisesenter, skriver de i dette innlegget om at teknologifasilitert vold, også kalt digital vold, rammer stadig flere.
Les også

Det er stort potensial for misbruk av smarthus-teknologi

Skal vi få dette til må vi jobbe sammen, hvert individ, hvert selskap og skape en økonomi som bygger på prinsippet om privat eierskap til personlig data. Står vi sammen og bruker våre samlede krefter til å lage en plattform som ivaretar grunnleggende funksjonalitet for å beskytte og styrke individet så kan vi bruke det til å skape en velfungerende informasjonsøkonomi som styrker individet motsetning til å begrense gjennom kontroll. Legger alle litt mer enn null innsats i å hjelpe til, går vi en tryggere og lysere digital fremtid i møte.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.