Slik beskriver Direktoratet for ehelse Akson:
Akson er todelt:
Felles journalløsning i kommunene
Felles kommunal journalløsning betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journalløsning, og kan samhandle seg imellom med brukerflater tilpasset deres behov.
Helhetlig samhandling på tvers av Helse-Norge
Helhetlig samhandling betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt.
Samhandlingsløsningene skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel Nav og barnevern.
Dette vil Akson bety
Gjennom Akson vil helsepersonell få rett informasjon om pasienten når de trenger den.
For innbyggere og pasienter vil Akson bety bedre og tryggere behandling. De møter en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og har én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunegrenser.
Pasienter og innbyggere kan dessuten ta aktiv del i egen behandling, får bedre tilgang på informasjon om egen helse og hvilke tjenester og tilbud som finnes – og bedre oversikt over hva som skal følges opp og avtaler som er gjort.
Kommunene vil få et mer effektivt og oversiktlig tjenestetilbud, med verktøy som gjør det lettere å styre ressursene, gjennomføre forbedringer og ivareta pasientsikkerheten. De første kommunene vil trolig kunne ta journalløsningen i bruk fra 2025.
Hentet fra ehelse.no
Det offentlige prosjektet Akson - digitaliseringen av helsedata - har blitt tema for årets store sommerdebatt. Kort oppsummert skal Akson, i følge Direktoratet for e-helse, resultere i en felles kommunal pasientjournal og løsninger som knytter helse-Norge bedre sammen.
For utenforstående er det ikke en enkel debatt å ta del i, ettersom kritikken kommer fra flere hold og på mange områder.
Aftenposten har blant annet avslørt at konsulentselskapet PwC har en sentral rolle med sin konsulent Are Muri. Muri skal ha for mye makt i prosjektet, som anslås til å koste 22 milliarder kroner over en periode på 23 år.
Trykk på pauseknappen
Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, Robert Steen, mener helseminister Høie bør trykke på pauseknappen for prosjektet i et år. Pausen bør brukes til å sette seg inn i hvordan Oslo kommune løser digitaliseringen av helsesektoren i egen kommune – landets største. Steens hovedanliggende kan kort oppsummeres med å bygge kompetanse i egne rekker og å fokusere på brukernes behov. Noe han mener Oslo kommune lykkes med.
Programmerer og konsulent Christin Gorman har har publisert innlegg både her på Digi.no og på egen blogg, der hun detaljert kritiserer flere sider av prosjektet. Deriblant prosjektets størrelse, organisering, bruk av konsulenter og datastruktur.
Gorman er ikke nådig, og mener prosjektet burde deles opp for å sikre gode leveranser og redusere kostnadene. For å unngå at Akson blir et prestisjeprosjekt initiert høyt oppe i systemet, må brukere og pasientgrupper få mest fokus. Prosjektet bør deles opp og organiseres nærmere oppgavene som skal løses. Som eksempel på vellykkede prosjekter innen helse viser Gorman til løsningen for E-resept.
Aftenpostens avsløringer om konsulentbruk er viktig. Det sette fokus på en praksis som trenger belysning. Kritikken rundt konsulentbruk – og posisjonen til Muri spesielt – er likevel et sidespor i den store sammenhengen. Ikke minst fordi både direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse og Helse- og omsorgsminister Bent Høie relativt enkelt synes å svare ut nettopp den kritikken.
Gratis råd – verdt milliarder
De viktigste stemmene i debatten som nå pågår, kommer fra Steen og Gorman. Spesielt prisverdig er engasjementet fra «sivilisten» Gorman. Endelig får vi lytte til en erfaren stemme fra konsulent- og utviklermiljøet. Som ikke er en del av prosjektet, men som kan forteller oss hva som gjerne går galt når store utviklingsprosjekter bærer galt i vei.
De ansvarlige for Akson-prosjektet bør lytte til Gorman og Steen. Legg prestisje til side og gå gjennom (spesielt) Gormans innvendinger og råd.
Ikke bare er de relevante. De er også gratis – og kan attpå til bidra til å redusere regningen med noen milliarder.
