.jpg)
Som et av Norges største IT-selskaper med 1700 ansatte, møter vi hundrevis av kunder – digitalt – hver dag. Vi opplever stor endringsvillighet, pågangsmot og nysgjerrighet på hva teknologi kan gjøre.
Titusenvis av arbeidstakere jobber effektivt hjemmefra, lærerne har hjemmeundervisning, helsevesenet investerer i løsninger for å hjelpe leger, pasienter og pårørende, og allmøter i mange selskaper foregår nå heldigitalt fra kjøkkenbenken. Det snakkes om at vi har fått tre års digitaliseringsløft på bare tre, fire uker. Dette er bra for Norge når vi kommer ut på den andre siden.
I en krisesituasjon er det mange av oss som søker informasjon fra myndighetene – både nasjonalt og lokalt. Når vi skal minimere sosial kontakt, er det viktigere enn noen gang at vi får tilgang til nødvendig informasjon digitalt. Et godt eksempel er hvordan Sandefjord kommune har brukt sin innbygger-app, for å holde befolkningen oppdatert. Der kan de nå gi oppdateringer om smittetall og annen informasjon som mange lurer på, i en situasjon med mange spørsmål. På bare noen få uker har 10 000 innbyggere i kommunen lastet den ned. Det viser hvordan digitale løsninger i kombinasjon med fremoverlente kommuner, kan løse noen viktige utfordringer på kort tid.
Men det er store forskjeller også. I skole-Norge er det kommuner som ikke har investert nok i kompetanse og verktøy for å kunne håndtere hjemmeundervisning. Andre kommuner har gjort jobben, og har fått til en smidigere overgang. Slik som Kongsberg kommune har gjort. Dette er viktig når over 800 000 barn og unge skal undervises hjemmefra. Derfor er det fantastisk å se at lærerne vil og kan på så kort tid. Det er stor tørst etter kompetanseheving, noe vi blant annet ser på antall påmeldinger til webinarer, antallet medlemmer av Facebook-grupper for digitale lærere og onlinekurs. Over 7000 lærere og skoleledere har gjennomført opplæring den siste uken fra oss, og flere webinarer kommer. Summen av dette tror vi er et digitalt løft for skolene - også for framtiden.
Bedrifts-Norge girer også opp. Deler av næringslivet sliter hardt når hele markedet faller sammen. Det er trist, men samtidig ser vi at kreativiteten og skaperkraften er stor. Enkelte bedrifter finner nye distribusjonsformer. Andre setter i gang produksjon av utstyr til helsevesenet for å avhjelpe situasjonen. Det dukker også opp helt nye ideer som løser reelle problemer akkurat nå, som for eksempel Dignios nye app for pasienter i risikogrupper. Pasientene kan nå enkelt rapportere om symptomer og gjøre målinger av temperatur, blodtrykk og lungekapasitet. Det er bra for pasientene og for helsevesenet. Alle disse initiativene gjør meg optimistisk, selv om det ser ille ut for noen akkurat nå.
Offentlig sektor er stor i Norge, og vi opplever at de tar ansvar i denne situasjonen. De har stor kjøpekraft og kan hjelpe til med å holde markedet oppe i mange bransjer. Vi har, sammen med IKT-Norge og de største IT-selskapene i Norge, uttalt at det viktigste myndighetene nå kan gjøre for bransjen, er å sørge for at IT-prosjektene i offentlig sektor ikke stopper opp og at det igangsettes nye for å opprettholde arbeidsplassene i næringen. Haugesund kommune går foran som et godt eksempel, og flere bør følge etter. Regjeringen må signalisere tydeligere hvilket ansvar det offentlige har i denne situasjonen.
Mange sitter på hjemmekontor akkurat nå. Også jeg. Det fungerer fint. Teknologien gjør det mulig for oss å samhandle, dele og holde kontakten når vi alle er hjemme. Men mange føler på et savn når man ikke kan ta morgenkaffen sammen, se hverandre og gi en klem. Det kan gjøres digitalt, men er ikke helt det samme.
Til tross for at vi har løftet oss digitalt og verden vil se annerledes ut etter krisen er over, så har den gjort at samholdet har blitt sterkere på arbeidsplassen. Vi er kreative med sosiale møteplasser på nett, trening sammen på Teams, quiz på fredager og gående møter. Jeg er optimistisk, og nå må vi sørge for å ta med oss alle de positive effektene inn i en normal hverdag. For den kommer.
En standard for bærekraftig teknologi må på plass. Nå!
