Arild Haraldsen, du spør «Hva om vi la ned Difi»? Du mener at vi kanskje heller skal fortsette digitaliseringen uten sentral styring og koordinering. Jeg kommer ikke til å gå inn i en debatt om hvordan Difi skal organiseres, Men jeg vil gjerne svare deg på hvorfor dine tanker bremser digitaliseringen, Arild.
Hvis vi hele tiden skal se bakover bremser vi nødvendig omstilling.
Du skriver at «på 1970-tallet ble det anbefalt at bruk av EDB skal skje innenfor den forvaltningspolitiske og konstitusjonelle ramme som er gitt, og hvor etatene har et selvstendig ansvar for gjennomføring av slike planer. Det er først med etableringen av Difi at en fikk et faglig samordningsorgan – i strid med de da vedtatte prinsipper».
Sammen med familie og venner hører vi ofte gode historier om fortiden. Men jeg hører aldri visjonære ledere se seg 50 år tilbake i tid som argumentasjon for hvordan vi skal utvikle fremtidens tjenester. Innen alle bransjer og større konsern deler man informasjon og gjenbruker data og komponenter til beste for oss som kunder. På den måten kan du lett gjenkjenne produktene fra et konsern, og produktporteføljen holder jevnt over samme kvalitet uavhengig av organisering.
Du kan jo gå til Volkswagen, Apple eller Siemens og fortelle at din ide er at alle landskontorer og regioner bør digitalisere hver for seg. Du får neppe gehør – fordi uten gjenbruk og deling av data og viktige komponenter ville produktene blitt mye dyrere (les uselgelige) og mye mindre brukervennlige.
Vi må dele informasjon, data og løsninger mellom offentlige virksomheter
Uten en viss sentral styring og koordinering ville ikke store konsern fått optimalisert sin portefølje til beste for oss forbrukere. Det er denne rollen Difi arbeider hardt hver dag for å ta. Derfor er jeg enig med OECD, Riksrevisjonen og mange andre store tunge aktører om at vi får et langt bedre samfunn om vi deler og gjenbruker informasjon mellom offentlige virksomheter. For å få dette til er det nødvendig med bedre sentral styring og koordinering.
Du skriver videre at de fleste digitaliseringstiltak har skjedd uten Difi. Det er å sparke inn åpne dører, og det hadde vært rart om det ikke var slik selv om Difi hadde tatt en tydeligere premiss – og samordningsrolle tidligere. Hovedansvaret for digitaliseringen skal fortsatt ligge i den enkelte virksomhet – også om vi får en sterkere styring og koordinering av digitaliseringstiltak i offentlig sektor.
Jeg mener at tiden er overmoden for at digitaliseringen blir mer koordinert og samordnet
De eksemplene på vellykkede digitaliseringsprosjekter som du nevner, og i samme kontekst nevner at har skjedd uten Difi, er ikke spesielt overbevisende argumenter for at vi ikke trenger Difi eller en annen premissgiver for digitalisering. Jeg heier på alle virksomhetene, og ønsker inderlig at de lykkes også uten Difis hjelp. Men jeg mener at tiden er overmoden for at digitaliseringen blir mer koordinert og samordnet. Med det mener jeg at vi deler informasjon og data med hverandre, sikrer at våre tjenester henger sammen og at vi gjenbruker data, infrastruktur og løsninger der vi kan.
Difi utvikler og forvalter en rekke digitale fellesløsninger for både stat og kommune. Fellesløsningene har hatt en eventyrlig vekst. Tallet på offentlige tjenester som bruker en eller flere fellesløsninger, har økt fra under 500 i 2013 til nær 2 700 i 2017. Antall fellesløsninger har økt fra en til fem i samme periode. Likevel er kostnadene til utvikling og forvaltning noe lavere enn i 2013. Det innebærer at vi leverer stadig mer for mindre. Ved årsskiftet 2017 og 2018 utviklet og lanserte vi eInnsyn sammen med Oslo kommune – en ny, felles innsynsløsning for hele offentlig sektor. Resultatet viser at vi kan skape bedre og billigere offentlige løsninger når virksomhetene slipper å lage hver sin løsning.
Dine ideer bidrar til dårligere løsninger for våre innbyggere
Undersøkelsen IT i praksis viser at det er et stort spenn mellom de de beste og dårligste virksomhetene på digitaliseringsområdet. I Danmark er dette spennet langt mindre. Ofte er det små virksomheter og mindre kommuner som sakker bakover på digitaliseringsfronten. Hvorfor er det slik? De store virksomhetene med store budsjetter har økonomiske muskler og kompetanse til å utvikle gode løsninger for våre innbyggere. De har også etablert samhandlingsarenaer for deling av data med andre virksomheter for å få dette til. Men det påhviler et ansvar ved å være rik og kunnskapsrik. De store offentlige virksomhetene må også dele data og løsninger med mindre virksomheter.
Difi vil i løpet av året legge frem forslag til konsept for deling av data i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor. Dette vil sikre at også mindre kommuner og mindre virksomheter kan ta større del i digitaliseringen
Vår erfaring et at mange kommuner og mindre virksomheter skriker etter den samme tilgangen til data som mange av de store har. Derfor vil Difi i løpet av året legge frem forslag til konsept for deling av data i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor. Dette vil sikre at også mindre kommuner og mindre virksomheter kan ta større del i digitaliseringen.
Lik tilgang til data vil sikre at vi ikke bare digitaliserer og innoverer gjennom automatisering av prosesser hos de store virksomhetene (les eksempler som selvangivelsen og lånesøknader). Vi vil også sikre samme grad av innovasjon i betjeningen hos mindre virksomheter. Til syvende og sist vil dette også bidra til å hindre et klasseskille gjennom at mindre virksomheter og kommuner ikke tilbyr langt dårligere brukerorienterte tjenester enn de store virksomhetene og kommunene. For Difi er derfor felleskapstenkningen viktig. Dine ideer vil altså ikke bare medføre dårligere og dyrere tjenester til brukerne, men også skape et større klasseskille i betjeningen av våre innbyggere geografisk sett.
Dine argumenter er selvmotsigende
I din kommentarartikkel sier du følgende: «Rollen som «strategisk premissleverandør» overlates til en avdeling i Næringsdepartementet slik det var i 2005 i samarbeid med Teknologirådet».
Jeg kan ikke gå inn i en diskusjon om hvilket departement som skal ha premissgiverrollen for digitalisering. Men det fremstår som motstridende å overlate all digitalisering til virksomhetene, jf. beskrivelsen i avsnittet over, og samtidig flytte premissgiverrollen til et annet departement. Det er også en oppkonstruert problemstilling om vi skal ha en offentlig sektor hvor virksomhetene digitaliserer hver for seg, eller om vi skal ha mer sentral styring og koordinering av IKT-politikken. Dette er fullt mulig å kombinere. Og etter min og Difis mening skal fortsatt hovedtyngden ligge på det første, men vi mener vi får en bedre offentlig sektor med bedre styring og koordinering av digitaliseringen av offentlig sektor.
Vi mener vi får en bedre offentlig sektor med bedre styring og koordinering av digitaliseringen av offentlig sektor
Du skriver videre at: I 2005 ble IKT-politikken flyttet fra Næringsdepartementet til daværende Administrasjonsdepartementet. Det innebar en flytting av fokus for digitalisering fra næringsrettet virksomhet til innbyggerperspektivet. Den eksterne drivkraft for innovasjon og utvikling ble dermed redusert. «Brukerperspektivet» blir fraværende som driver for digitaliseringen.
Som saksopplysning så ble nettopp digitaliseringen i offentlig sektor løftet frem da samordnings- og premissgiverollen ble overført til KMD. En viktig del av dette er jo nettopp å fremheve brukerperspektivet. Det er umulig å oppfylle kravet i Digital agenda om at innbyggere kun skal levere fra seg opplysninger én gang uten et helhetlig konsept for datadeling og en sterkere samordning av IKT-tjenestene i offentlig sektor. Videre vil vi redusere innovasjonskraften til både de store og små virksomhetene hvis vi ikke deler data, felleskomponenter og gjenbruker løsninger i offentlig sektor. Tankesettet ditt vil derfor også være et hinder for å utvikle proaktive digitale tjenester hvor innbyggerne slipper å foreta seg noe ved rettighetsbaserte tjenester som for eksempel rett til barnehageplass. For å få dette til må tilgangen til data og informasjon være tilgjengelig for alle.
La fremtidens løsninger være basert på fremtidens muligheter
Jeg er helt åpen for at Difis rolle og organisering diskuteres. Jeg synes også det er flott at forventningene til oss er store. Jeg er også enig med deg om at vi har et stykke igjen før vi har lykkes fullt ut med å være en premissgiver for digitaliseringen av offentlig sektor. Men jeg er stolt over å ha gode kollegaer som hver dag brenner for sitt arbeid med å omstille offentlig sektor – også gjennom mer samordnet og koordinert digitalisering. På dette området er vi også i dialog med vårt eierdepartement KMD. Men våre visjoner på området er annerledes enn dine. Vi mener at mer samhandling, koordinering og gjenbruk vil gi bedre og billigere tjenester til våre innbyggere. Jeg er også sikker på at dette øker innovasjonskraften ved at digitaliseringen blir langt enklere for de virksomhetene som har små ressurser, og ikke minst næringslivet som får en helt annen tilgang på data fra vår sektor enn om alle digitaliserer for seg selv.
Du leker med tanken med å legge ned Difi Arild Haraldsen – det er en mening du må få lov til å ha. Men jeg vil anbefale deg å diskutere gode gamle dager fra 1970-tallet i andre settinger enn på arenaer hvor vi skal diskutere hvordan vi skal utvikle fremtidens digitale tjenester. Klarer du å frigjøre deg fra «gode gamle dager» og ha gode ideer for fremtiden, er du velkommen til en god diskusjon over en kopp kaffe på mitt kontor.
