I følge en artikkel i digi.no 30. mai 2018, mener Bruce Schneider, en av de fremste amerikanske sikkerhetsekspertene, at god datasikkerhet i dag er et spørsmål om liv og død. Er den ukritiske digitaliseringen bærekraftig på lang sikt?
Digitalisering er ansett, uten motargument, som et sentralt virkemiddel til effektivisering, inklusive energieffektivisering. Digitale data og smarte nett skal redde oss. Men, digitalisering og elektronisk databehandling trenger selv energi til drift av servere, ulike komponenter, kjøleanlegg i datasentre mv.
Vi observerer at det utvikles digitale tjenester som er vanedannende og eskalerende; det å produsere og dele digitale data er et mål i seg selv. Et eksempel er Snapchat streak, der ungdommer tar bilder av hva som helst og sender hundrevis av snaps i løpet av en dag for å bevare sin rangering i antall likes. I siste erklæring fra Snapchat ble det også klart at bildene eies av Snapchat, og at Snapchat forbeholder seg evigvarige rettigheter til disse bildene.
Siden det oppfattes som gratis å sende data, motiverer det til å sende gratis reklame, spam. I 2017 var ca. 60 % av den globale e-posttrafikken spam. En liten del av denne inneholder skadevare.
Noen digitale tjenester kan forandre samfunnet og etablerte strukturer. Kryptovaluta er et eksempel på dette. Det trengs mye energi for å utvinne kryptovaluta, og det er kjent at maskinkapasitet blir stjålet og misbrukt av kriminelle til nettopp slik produksjon. Poenget er at nett og servere fylles av store mengder data, av varierende kvalitet og kanskje også nytteverdi.
Det er også kjent at produsenter av elektronikk lager produkter bevisst med kort levetid. Tall fra Greenpeace viser at det produseres 65,4 millioner tonn søppel av forbrukerelektronikk. Heller ikke verdensrommet går fri. Romsøppel, eksempelvis satellitter som har dødd i bane rundt jorda, utgjør en fare for satellitter vi er avhengig av for at viktige tjenester som rett tid og navigasjon skal fungere.
IT-gigantene er globale selskap med stor makt. Google og Facebook sitter på enorme mengder data om deg og meg. Persondata er handelsvare og misbrukes til andre formål uten forstått samtykke fra de berørte. I 2018 er Facebook og Google stilt til ansvar av EU for brudd på lovverket som skal beskytte personopplysninger mot misbruk. EU har gitt Facebook og Google en bot på 70 mrd kroner. Dette skjedde samtidig som europeisk personvernlov (GDPR) ble iverksatt.
Persondata er handelsvare og misbrukes til andre formål uten forstått samtykke fra de berørte
I en artikkel i Tekna 29.mai 2018 peker generalsekretær Ivar Horneland Kristensen på betydningen av sikkerhetskompetanse. Vi mangler sikkerhetskompetanse og forslag til konkrete tiltak.
Kristensen mener det bør settes i gang et større rekrutteringsprogram for å utnytte eksisterende ordninger for utdanning, spesielt for å møte behovet for flere undervisere i universitet- og høyskolesektoren. Vi er enig i dette, men vi mener at vi trenger mer enn sikkerhetskompetanse og sikkerhetsoppmerksomhet inn i skolen.
Slik som plasten i havet kom som en overraskelse på folket, kan «digitalt søppel» og uønskede tjenester også komme som en overraskelse i framtiden. Vi trenger ungdommer som forstår samfunnet de vokser opp i og den digitale sårbarheten, som forstår hvordan det digitale informasjonsbildet kan manipuleres, som forstår konsekvensene for vår levemåte i vid forstand.
Før har bilder vært ikoniske og sterke bevis. Nå gir teknologien muligheter for manipulasjon som kan være vanskelig å oppdage. Vi mener evne til kritisk tekning er viktigere enn noen sinne. I digitaliseringen har til nå solskinnshistoriene fått mest oppmerksomhet, men vi ser at stadig flere alvorlige brudd på datasikkerhet rammer samfunnet og enkeltindivider. Vi ser at verden fylles opp av elektronisk søppel og at det lages digitale tjenester som er vanedannende, og der det er usikkert hva den egentlige bruksverdien er. Dette treffer Norge, som er langt framme i digitalisering.
Nå gir teknologien muligheter for manipulasjon som kan være vanskelig å oppdage
I tråd med digitaliseringen øker fremmedgjøringen, folk flest forstår ikke hva som er bak skjermen. Vi får enklere tjenester slik det blir presentert på en skjerm eller en taletjeneste fra en digital boks, men det er liten støtte å få dersom en som bruker er utenfor standard-brukeren og møter på praktiske problemer.
Denne samfunnsutviklingen burde bekymre mange. Både unge og eldre blir offer for global datakriminalitet. I det digitale samfunnet er det ikke lett å starte et nytt liv dersom identiteten er tatt. Selv med nytt navn, nytt bosted, vil din væremåte, ditt kommunikasjonsmønster og bevegelse på nett kunne avsløre hvem du er. Google knows.
Det trengs evne til kritisk tenkning der sikkerhetsforståelse er en svært viktig bestanddel
Siste uka i mai 2018, ble en gruppe lærere fra grunnskole til videregående skole undervist av sikkerhetseksperter fra NSM, NTNU CCIS, NVE, UIO og Norsis på UiO. Dette er et tiltak for å komme i gang med cybersikkerhetsopplæring og bevisstgjøring av ungdom.
11. juni 2018 kjøres det undervisningspilot for elever i ungdomsskolen i Ski. Dette blir evaluert og forbedret, og en ny pilot kjøres i Stavanger høsten 2018 ved Godalen videregående skole. Vi vil nå ungdommen – fremtidens arbeidskraft som må kunne vurdere risiko og ta bevisste valg.
Dette er en dugnad som er satt i gang på nasjonalt nivå. Det trengs evne til kritisk tenkning der sikkerhetsforståelse er en svært viktig bestanddel.
Bruce Scheier påpekte på en konferanse i Oslo spektrum: – Det beste man kan gjøre for å sikre seg mot dataangrep er å kaste gjenstanden. Han sier det er bra når vi bytter smarttelefoner hvert tredje år fordi sikkerheten blir bedre. Vi mener dette ikke er en bærekraftig utvikling. En bærekraftig digital utvikling trenger et bredere tankesett der sikkerhet og miljø vurderes på lik linje med økonomi.
