I sin kommentar «Hva (i all verden) er «digital transformasjon»?» påpeker Arild Haraldsen at omstilling av offentlig sektor dreier seg om langt mer enn «digitalisering». Han utfordrer Difi og spør når vi skal se at «digitalisering» og forvaltningsutvikling er to sider av samme sak.
Vi tar gjerne en utfordring – og akkurat denne tror vi er nokså enkel å løse, siden vi mistenker at vi er mer enige med Haraldsen enn han kanskje tror.
Ja takk, begge deler
Som hovedregel skiller vi mellom digitalisering av dagens systemer, rutiner og oppgaver og digital transformasjon, som er en mer gjennomgripende omstilling av virksomheten basert på behov for å gjøre ting på helt nye måter. Regjeringens oppdrag om «digitalt førstevalg» – det å sørge for at forvaltningen er tilgjengelig på nett og at nettbaserte tjenester er hovedregelen når vi kommuniserer med innbyggerne – havner gjerne i kategorien digitalisering. Eksemplene Arild Haraldsen henviser til er nettopp eksempler på digitalt førstevalg – ikke digital transformasjon.
Forvaltningen trenger begge deler – både digitalisering og digital transformasjon.
Digital transformasjon er også forvaltningsutvikling
Haraldsen lurer altså på om vi ikke snart skal se at digitalisering og forvaltningsutvikling er to sider av samme sak. Vel, digitalisering er ikke nødvendigvis forvaltningsutvikling. Digital transformasjon, derimot, er en viktig del av den forvaltningsutviklingen både vi og Haraldsen mener trengs.
Digitalisering er en driver i seg selv og Difi vil legge til rette for og styrke virksomhetenes evne til digitalisering. I vår beskrivelse av digital transformasjon påpeker vi likevel at det ofte ikke er tilstrekkelig å digitalisere dagens tjenester og prosesser. Endringer i samfunnet og nye krav og forventninger fra omgivelsene gjør at offentlig sektor må tenke nytt og løse sine samfunnsoppdrag på nye måter. Vi må utfordre etablerte måter å løse det offentliges oppgaver på – inkludert hvordan virksomheten jobber, hvordan den ledes hvordan vi ser på omgivelsene rundt virksomheten (økosystemet). Vi må på mange områder endre vår kultur, verdier og tankesett og tørre å bli mer innovative, jobbe tverrfaglig og eksperimentere mer. Samtidig går den teknologiske utviklingen i rasende fart, og gir nye muligheter for hvordan virksomhetene kan løse oppgavene sine.
Det er ikke IT-strategien som skal være førende for den digitale transformasjonen, men virksomhetens strategi
Vi påpeker også at «Vi må endre fokus fra teknologi til forbedring av virksomheten. Det er ikke IT-strategien som skal være førende for den digitale transformasjonen, men virksomhetens strategi. Hvordan kan virksomheten løse sitt samfunnsoppdrag på nye eller bedre måter?»
Eller som Haraldsen helt riktig beskriver det: «Den digitale transformasjonen begynner med å se hvordan etatens roller og oppgaver må endres som følge av nye krav og forventninger fra omgivelsene.» Også kalt forvaltningsutvikling.
Hva gjør Difi?
Vel så interessant som om man kaller det forvaltningsutvikling, virksomhetsutvikling, modernisering, omstilling eller transformasjon er hvordan man faktisk får det til å skje.
Difis samfunnsoppdrag er å modernisere og omstille offentlig sektor. Visjonen vår er at vi skal få omstilling til å skje, og verktøykassa vår inneholder mange ulike verktøy – til og med noen som ikke har digital eller digitalisering først i seg.
Ett av dem er en helhetlig satsning på ledelse.
God ledelse er en forutsetning for å få til omstilling og skape endring
God ledelse er en forutsetning for å få til omstilling og skape endring – også omstilling av typen digital transformasjon. Nettopp derfor har vår satsning på strategisk IKT-kompetanse for toppledere vært et viktig og prioritert tiltak. Ikke fordi dette alene skaper digital transformasjon, men fordi strategisk IKT-kompetanse er en av mange ferdigheter ledere trenger for å møte utfordringene offentlig sektor står overfor. Kompetanse og kultur vurderes så viktig at det er ett av fire prioriterte satsningsområder i Difis tverrgående digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.
I samlinger med toppledelsen i departementene og virksomhetene, har vi diskutert nettopp på hvilken måte endringer i samfunnet og nye krav og forventninger fra omgivelsene påvirker den enkelte sektor. Dette omfatter også rollen til lederne som har det overordnede ansvaret for omstilling og modernisering. Altså som Haraldsen etterlyser: Hvordan strategi, ledelse, styring og digitalisering henger sammen.
I kompetansetiltaket for toppledere har vi også fått til noe annet Haraldsen etterspør: systematisk læring av hvilke erfaringer etater har hatt i sin omstillingsprosess. Vi har delt erfaringer om risikovillighet, evne til å se etaten utenfra, tenke helhetlig osv. Fremover skal vi finne egnede lederutviklingstiltak også for mellomledere – som er sentrale i gjennomføringen av digital transformasjon.
Ja til tverrfaglighet
Arild Haraldsen spør også «Hvorfor ikke lage et tverrfaglig program i samarbeid mellom Digitaliseringsenheten og enheten for Ledelse i Difi basert på tidligere erfaringer og de prosjektene som er lagt frem for Digitaliseringsrådet og medfinansieringsordningen og som har en strategisk vinkling?»
Vi kan berolige Haraldsen med at vi trekker på erfaringer fra både Digitaliseringsenheten, Medfinansieringsordningen, lederprogrammet og mange andre arenaer der erfaring er å finne. Eksempelvis planlegger vi nå et nytt tiltak for hvordan departementene kan ivareta sin rolle og sitt ansvar på digitaliseringsområdet. Her trekker vi på erfaringer vi har fått gjennom Digitaliseringsrådet og Strategisk IKT-kompetanse for toppledere.
Og ja – vi skal utvikle en kompetanseplan som skal vise hvilken kompetanse ledere og virksomheter bør ha for å lykkes med digital transformasjon. Den skal utvikles i samspill med brukere, leverandører og akademia – ikke for å lage konsulentmat – men fordi vi tror det er både lurt og nyttig at vi noen ganger henter input også utenfor egne rekker.
For å avslutte omtrent der vi startet: Virksomhetene kan og skal digitalisere og realisere digitalt førstevalg fordi det er viktige bidrag for forvaltningens effektivisering og fornyelse. Men forvaltningen må også gjøre det både vi og Haraldsen mener er helt nødvendig: Ta inn over seg endrede krav fra samfunn og innbyggere og tenke nytt om hvordan de kan tilby sine tjenester og utøve sitt samfunnsoppdrag. Og da snakker vi om forvaltningsutvikling – ofte inkludert digital transformasjon.
