I siste runde ble Norges nye regjeringskvartal redusert, men nå virker det i hvert fall klart at byggestart er 2020, første innflytting skjer i 2024 og totalt skal det gjøres plass til 4700 ansatte. Om det nye, symbolsk viktige regjeringskvartalet er stygt, pent, byfiendtlig eller funksjonelt, får arkitektene, byplanleggerne og politikerne diskutere. Slikt kan de mer enn om oss.
Men vi kan teknologi, og nå er det på tide med en grundig diskusjon om sensorer, big data og kunstig intelligens. Det er på tide å diskutere hvordan regjeringskvartalet kan bli et globalt utstillingsvindu for smart teknologi. Løsninger for optimalisering av blant annet energi- og annen ressursbruk kan gi både miljø og klimagevinster.
Intelligente bygg lærer av bygg
Mennesker og bygninger, ja hele byer, kan i dag kommunisere og samhandle på helt nye måter. Sensorer som samler inn enorme mengder data er integrert med kunstig intelligens og kan gjennom analyser i sanntid optimalisere bruk av for eksempel plass, temperatur, lys og mat. Sensorer i dører kan gi oversikt over hvor mange som er i et bygg. Sensorer i stoler og bord kan fortelle hvilke rom som er i bruk og hvilke stoler som er tomme. Bygget kan da selv styre lys, varme, ventilasjon og behov for rengjøring. Sensorer i kantinebrettene kan gi kjøkkenet løpende meldinger om hvor mange som har spist, og derfor kanskje unngå å lage for mye mat resten av dagen. Bygg kan dessuten «snakke» sammen og lære av hverandres feil og seire. Dette er ikke science fiction – teknologiene finnes, og er i bruk allerede. La meg gi noen eksempler:
- Danske ISS monterte sensorer knyttet til IBMs Watson for å bedre forstå hvordan medarbeiderne brukte hovedkvarteret i København. Neste fase blir global utrulling. Med over 500.000 ansatte i 25.000 bygninger verden rundt snakker vi om millioner av sensorer som skal levere enorme mengder til sanntidsanalyse for å redusere energibruk i bygg
- Finske KONE har koblet to millioner rulletrapper og heiser sammen i et felles sensorbasert data-analysesystem for å kunne forutse behov for vedlikehold av slitedeler, forbedre service og få oversikt over bevegelsesmønstre i ulike bygninger.
- Universitetet Carnegie Mellon i Pittsburgh, USA har lansert sine første smarte bygninger og vil spare omtrent to millioner dollar i året på ulikt utstyr.
Tilpasning er ikke nok
«Adapt» er navnet på forslaget som vant designkonkurransen for nytt regjeringskvartal. Heldigvis kan det virke som om regjeringen har større visjoner enn tilpasning til bruksbehovene og resten av byen. Den har nemlig vedtatt at regjeringskvartalet skal planlegges og bygges med «ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyden med beste praksis for miljøvennlige bygg».
Det er bra. Det er også helt nødvendig om verden skal nå klimamålene i Parisavtalen fra 2015. Verdens byer vokser raskt, og byenes bygninger er verdens klimaverstinger. Bygninger bruker 25 prosent av verdens vann, minst 30 prosent av verdens energi og står for nesten 30 prosent av de globale klimagassutslippene.
Klimakampen vinnes eller tapes i byene. Vår hete planet fortjener derfor en kjølig, analytisk tilnærming til bruk av nye teknologier. Nå har vi mulighet til å bruke regjeringskvartalet til å skape noe helt nytt. Vi kan skape en klynge bygninger som «tenker» selv, engasjerer seg i sitt eget vedlikehold og lærer av hverandre hva som er beste fremgangsmåte for å spare vann og energi samtidig som man sikrer best mulig innemiljø. Gjennom data hentet inn fra sensorer i byggene kan de selv identifisere feil, komme med forslag til feilretting og forbedringer og faktisk i mange tilfeller gjennomføre disse selv. Bygningene husker samtidig enhver forbedring og bruker den til å lære opp andre bygninger, som igjen forbedrer forbedringen.
Norge kan vise vei
Fremtidens arbeidsplass vil bli fleksibel, i stadig endring og i stand til å forutse medarbeideres behov. Med det nye regjeringskvartalet har Norge fått en fantastisk mulighet til å bygge hele verdens digitale signalbygg. Et globalt utstillingsvindu som vil tiltrekke seg beundring og besøk fra nysgjerrige og lærelystne fra alle land. Et bygg som forteller at kompetansesamfunnet Norge har ambisjoner om å vise vei.
Men det fordrer at noen våger å løfte ambisjonsnivået. At vi tar i bruk smart teknologi, bygger et intelligent regjeringskvartal og setter oss som mål å bli best. Best i verden.
