Fusjonskraft har fått ny tenning
I solen smelter hydrogenatomer sammen og slipper ut store mengder energi. I august skjedde det samme i California. Forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory brukte laser for å få «tenning» på en fusjonsreaksjon, og slik fikk de ut mer energi enn i noe tidligere forsøk.
I motsetning til tradisjonell atomkraft skaper fusjon lite radioaktivt avfall. Vanskeligheten er å gjenskape solens trykk og temperatur i et anlegg på jorden. Men fremskritt i materialer, dataprosessering og forståelse av fysikken har tatt utviklingen flere skritt nærmere målet. I Frankrike bygges nå verdens største fusjons-eksperiment som et samarbeid mellom verdens stormakter. 35 private selskaper arbeider også med fusjonsenergi, og privat investering i fusjon tar igjen offentlig pengebruk.
Fusjonskraft kan gi ubegrensede mengder sikker, stabil og utslippsfri energi med lite avfall. Derfor er det den hellige gralen for energisystemet. Det er likevel en stående vits at «fusjonskraft alltid er 30 år frem i tid». Kan den nye given endelig gjøre kritikerne til skamme?
Kunstig intelligens kan bli grønnere og mindre rasistisk
Ved hjelp av få stikkord kan kunstig intelligente dataprogrammer i dag skrive overbevisende tekster, som dikt, kode og bøker. Programmene brukes i skriveprogrammer, chatboter og stemmeassistenter, og alle de store selskapene lager dem.
Men programmene er noen klimaverstinger. Lenge har det vært opplest og vedtatt at større programmer, trent på mer data, gir bedre tekster. Programmene har derfor slukt stadig mer strøm når de trenes. Da Open AI trente GPT-3, et av de største programmene, krevdes like mye CO2 som å kjøre 120 biler i ett år. Ikke rart, når modellen er gigantisk. Hele engelske Wikipedia – 6,5 millioner artikler – utgjør bare 0,6 prosent av GPT-3s treningsdata.
Store programmer har også ofte generert rasistiske og sexistiske tekster. Fordommer og hatprat finnes overalt på nettet og har vært vanskelig å fjerne fra treningsdataene.
Nå utfordrer DeepMinds nye dataprogram RETRO oppfatningen om at større alltid er bedre og gir håp om en fordomsfri og grønnere fremtid for tekstgeneratorene.
RETRO skriver like godt som modeller som er 25 ganger større, med mindre strøm og data. Hvordan? Vel, RETRO lager ikke setningene sine helt på egen hånd. I stedet kontrollerer den alle tekstforslagene sine mot et eksternt oppslagsverk med tekst underveis. Samme resultat, med mindre jobb og trening.
RETRO er også lettere å kontrollere og forbedre. Oppslagsverk-teknikken gjør det enklere å spore hvorfor tekstene blir som de blir, hva programmet har lært og å fjerne ufint språk.
Drapsroboter har fått høyere IQ
27. november 2020 drepte israelsk etterretning den iranske atomforskeren og offiseren Mohsen Fakhrizadeh da han kjørte gjennom en forstad til Teheran. Drapet var et samarbeid mellom en robot utstyrt med kunstig intelligens og en agent som satt flere tusen mil unna.
Fakhrizadeh ble nemlig drept av en fjernstyrt maskingevær-robot som var utstyrt med kameraer med ansiktsgjenkjenning og satellittkommunikasjon, og den var gjemt på lasteplanet til en bil.
Ved hjelp av kunstig intelligent programvare utførte roboten oppdraget som en topptrent Mossad-agent: Den beregnet hastigheten til Fakhrizadehs bil, kalibrerte for at geværet ble ristet ut av posisjon for hvert skudd og kompenserte for forsinkelsen i kommunikasjonen med operatøren i Israel.
Roboter røper ikke oppdraget og er enkle å skjule. De kan erstatte bakkesoldater og trenes til perfeksjon med kunstig intelligens. Dette er perfekt for stater og terrorgrupper som vil operere i det skjulte, men en kjempeutfordring om man frykter tap av menneskelig kontroll over maktbruk. «If such devices were autonomous, using face-recognition to pinpoint and kill people, we would be on a downhill roll that would entirely disrupt global security», uttalte en representant for den internasjonale kampanjen mot drapsroboter til BBC i forbindelse med drapet i Iran.
I desember 2021 strandet FN-samtalene om autonome våpen igjen. Men over 60 land, inkludert Norge, støttet et forbud. Autonome våpen og kunstig intelligens vil garantert være på agendaen også i 2022.
En «fitbit i skallen» gjør det mulig med telepati
I april 2021 rapporterte Neuralink at det har lykkes med å la en ape styre et dataspill via en chip implantert i hjernen. Er telepati i ferd med å bli en reell mulighet?
Elektroder i chipen fanger opp signaler fra apens hjerne og overfører dem via trådløst nettverk til en datamaskin. Signalene omdannes så til instrukser for dataspillet. «It’s kind of like a Fitbit in your skull, with tiny wires», som Neuralink-eier Elon Musk uttrykker det. Selskapet planlegger å teste på mennesker allerede i 2022.
Løsninger for å styre datamaskiner med tankekraft har eksistert i flere år, men eksisterende implantater er store, stikker ut av hodet og må kobles til en datamaskin med ledninger. Teknologien skal hjelpe personer med lammelser med å styre en datamaskin eller proteser og slik gjenopprette tapt funksjon.
Neuralinks implantat er på størrelse med en mynt og vil ikke synes etter at det er operert på plass. Selskapets visjon er at hvem som helst skal kunne få et hjerneimplantat som kan kobles direkte til telefoner, datamaskiner eller digitale tjenester.
Hjerneimplantater kan også sende signaler tilbake til hjernen, som den kan lære seg å tolke. Dermed blir toveis kommunikasjon mulig. I teorien kan du da utføre et google-søk direkte fra hjernen, eller til og med koble deg direkte til andres hjerneimplantater, med live-overføring av deres sanseinntrykk. Én ting er implikasjonene dette kan ha for personvern, men det reiser også grunnleggende etiske spørsmål om hvor langt vi skal gå i å endre friske menneskers hjerner.
Genfiksing inne i kroppen
Det siste tiårets største oppdagelse innenfor bioteknologi har vært genredigering. Den såkalte CRISPR-metoden gjør det mulig å fjerne, bytte ut og legge til DNA enklere og mer presist enn tidligere. To medisinske forsøk i 2021 viste at genredigering også kan brukes i mennesker.
I den ene studien var målet intet mindre enn å kurere blinde. Personer med LCA har en genfeil som gjør at de gradvis mister synet som barn. Forskerne brukte et ufarlig virus til å transportere en CRISPR-gensaks til retina-cellene i øyet for å reparere et gen. Behandlingen ga ingen større bivirkninger, men forbedret synet til to av de fem forsøkspersonene. 54-årige Carlene Knight fra Portland kunne igjen lese de øverste bokstavene i en synstest og manøvrere forbi hindringer i dempet belysning. Forskerne forventer enda større forbedringer når barn skal behandles, og voksne får økte doser.
Like oppmuntrende resultater ble oppnådd for pasienter med den alvorlige og arvelige leversykdommen TTR. Ved å gi pasientene en infusjon som inneholdt nanopartikler med CRISPR-verktøy, klarte legeteamet å kraftig redusere mengden av det giftige leverproteinet som forårsaker sykdommen. Håpet er at pasientene kan klare seg med en enkel og presis behandling i stedet for injeksjoner hver tredje uke resten av livet.
Da Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna i 2020 fikk nobelprisen for oppdagelsen av CRISPR, ble de hyllet for at drømmen om en kur for arvelige sykdommer er i ferd med å bli realisert. Årets gjennombrudd bekrefter dette og åpner for den vanskelige debatten om det også skal bli tillatt å bruke genredigering på befruktede egg – og dermed endre menneskers arvelige egenskaper permanent.
Maskinlæring forutsier proteinbretting – og endrer livsvitenskapen
Kunstig intelligens har spilt en birolle i kampen mot pandemien. Men i 2021 kom en nyhet som viser at maskinlæring også vil endre medisinen.
Nesten alle funksjoner i menneskekroppen, fra å bruke muskler og sanse lys til å omgjøre mat til energi, er avhengig av proteiner. Oppskriften på proteinene er kodet i DNA. Problemet er at formen på proteinet også er avgjørende for funksjonen. Dette har vist seg vanskeligere og langt mer arbeidskrevende å kartlegge enn selve genene. Å forutsi hvordan ulike proteiner vil folde seg i intrikate 3D-strukturer er tema for en prestisjefylt konkurranse som ingen har klart å vinne inntil nå.
For et drøyt år siden offentliggjorde Google DeepMind at de kan forutse formen på et protein bare på grunnlag av DNA-koden. Et dypt nevralt nettverk ble brukt til å forutsi hvordan en protein-kjede vil brettes med over 90 prosent nøyaktighet. I juni 2021 ble metoden publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature. DeepMind har de siste årene fått stjernestatus innen kunstig intelligens ved blant annet å lage maskinlæringsprogrammer som er overlegne i komplekse spill som go og sjakk. Nå har de vist at de samme teknikkene kan føre til store vitenskapelige gjennombrudd.
Omtrent samtidig som DeepMinds løsning ble offentliggjort, publiserte en annen forskergruppe en beslektet modell i Science — som for øvrig også kåret proteinbretting til årets vitenskapelige gjennombrudd. Den nye metoden kan også brukes på langt mer komplekse proteinstrukturer, noe som øker bruksområdet betraktelig. Ved å forstå proteinbretting blir det blant annet mulig å utvikle nye og mer persontilpassede medisiner, bærekraftig mat og enzymer som kan bryte ned plast.
Innlegget er tidligere publisert på Teknologirådets nettsted.
Rettet 4. januar 2022: I den opprinnelige utgaven av teksten stod det at ITER-reaktoren bygges i England. Det riktige er at den er i Frankrike, mens det er STEP-reaktoren som bygges i England. Dette er nå korrigert i teksten.
