I mange bransjer blir de tradisjonelle forretningsmodellene utfordret. Nye aktører skaper nye tjenester, men utfordrer også lovverket og påvirker konkurransevilkårene.
Tradisjonelt har konsulenttjenester i stor grad blitt levert av konsulentselskaper der konsulentene har et ansettelsesforhold og oppdragsgiver handler tjenester fra konsulentselskapet. Denne modellen utfordres nå av nye aktører som har andre forretningsmodeller. Eksempler på nye aktører er konsulentmeglere og plattformbasert matching. Det er fordeler og ulemper med de ulike alternativene både for oppdragsgivere og konsulenter, og samme modell passer nødvendigvis ikke for alle.
Konsulentmeglere har i liten grad egne ansatte og skaffer konsulenter via nettverket sitt. Nettverkene har vokst seg store og de største konsulentmeglerne har flere tusen konsulenter tilknyttet seg. Nettverkene gjør meglerne store i markedet og de gir små selskaper muligheter til å komme inn på store avtaler. Forretningsmodellen er at megleren formidler konsulenter til oppdragsgiverne og tar en prosentandel av timeprisen.
Plattformsløsninger som Mitt Anbud og Finn småjobber er tjenester som har blitt populære. De gjør det enkelt for oppdragsgivere å finne leverandører som kan påta seg oppdragene. Tilsvarende plattformer finnes nå for konsulenter - det kan «matches» direkte mellom konsulent og oppdragsgivere, oppdrag kan legges ut og konsulentene kan finne oppdrag og ha dialog direkte med oppdragsgiverne. Det er muligheter for å se når konsulentene blir ledige og hvilken kompetanse de har. Slike plattformer gjør det mulig for konsulentene å levere direkte til oppdragsgiverne mot en plattformavgift uten mellomledd.
Hva betyr endringene for konsulentene?
Nye forretningsmodeller rokker ved de tradisjonelle ansettelses- og lønnsmodellene: Konsulent-meglere, freelancere og sameieforetak har modeller hvor konsulentene ikke er ansatt, men er selvstendig næringsdrivende. Inntektene er avhengig av fakturering og eierandeler er en del av lønnspakken. Den enkelte konsulent får potensielt høyere inntekt, men tar samtidig betydelig risiko med tanke på sin inntekt. Konsulentene sitter igjen med en større andel av det de fakturerer, men de må selv ta salgskostnaden og ansvar for å investere i kompetanseheving - og det er større risiko for inntektsbortfall ved sykdom og ved arbeidsledighet/oppdragstørke.
For at det skal lønne seg for en konsulent å jobbe som selvstendig næringsdrivende må konsulenten være lite syk og ha et godt marked uten oppdragstørke. Tilknytning til konsulentmeglere og plattformerløsninger gir god markedstilgang og reduserer risikoen for oppdragstørke og det gjør det lettere å være en liten aktør.
Hva betyr endringene for oppdragsgiverne?
For oppdragsgivere som vet nøyaktig hvilken kompetanse de trenger så kan bruk av meglere og plattformer være effektivt. For oppdragsgivere som ønsker prioritet, forpliktelser, kapasitetsgaranti, levering innenfor frister og mulighet for å bytte konsulenter, så har meglermodellen og plattformmodellen klare begrensninger. Hvem har ansvar og hvem tar ansvar? Er det megleren, plattformen eller konsulenten?
Plattformsløsningene er selvbetjeningsbaserte og oppdragsgiver må selv legge inn oppdrag, søke etter konsulenter og følge opp. Plattformsløsninger er forholdsvis nytt i Norge og det er små volumer som går igjennom disse plattformene i dag. Om disse blir utbredt og tar større markedsandeler vil avhenge av hvor enkle og effektive de er å bruke og hvor mange som velger å være på plattformen.
