Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver på Digi.no at han er glad for at den nye etterretningstjenesteloven ble vedtatt i Stortinget. Han er «trygg på at loven er nødvendig i et demokratisk samfunn, og i tråd med grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat.» Samtidig som denne loven vedtas av vår egen lovgivende forsamling, tar den europeiske menneskerettsdomstolens storkammer for tiden stilling til om Storbritannias innhenting i bulk av hensyn til nasjonal sikkerhet bryter med andre grunnleggende menneskerettigheter.
Det er ikke en selvfølge at nasjonale sikkerhetstjenesters behov skal prioriteres fremfor grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Tysklands føderale domstol avsa nylig en dom som fastsetter at den tyske etterretningstjenesten (BND) må følge landets føderale konstitusjon også utenlands og kan dermed ikke fritt masseovervåke andre lands borgere.
Lovregulering av de hemmelige tjenestenes virke er nødvendig i et demokrati
Vi er enige med Bakke-Jensen i at Norge trenger en ny lov for E-tjenesten. Lovregulering av de hemmelige tjenestenes virke er nødvendig i et demokrati. Samtidig er det viktig å poengtere at en overveldende majoritet av høringsinstansene har kommet med sterk kritikk av den delen av loven som innebærer «tilrettelagt innhenting», og flere har stilt spørsmålstegn ved om dette er prinsipielt akseptabelt i en demokratisk rettsstat som vår.
Vi mener at bulkinnsamling bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Grunnloven §102 enhvers rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Derfor utformet vi oppropet mot tilrettelagt innhenting, som belyser flere av de juridiske og teknologiske svakhetene. Oppropet fikk over 1000 signaturer i løpet av bare tre dager, med stor overvekt av eksperter innen teknologi, personvern og cybersikkerhet.
Den nye etterretningstjenesteloven med tilrettelagt innhenting vil bidra til å samle inn mer etterretning, men det er langt fra sikkert at den vil gi oss bedre etterretning
Den nye etterretningstjenesteloven med tilrettelagt innhenting vil bidra til å samle inn mer etterretning, men det er langt fra sikkert at den vil gi oss bedre etterretning. Det å tro at E-tjenesten nå vil finne nåla i høystakken enklere ved å gjøre høystakken vesentlig større, vitner om stor teknologioptimisme. Aktørene som E-tjenesten er ute etter, vil selvfølgelig gjøre sitt ytterste for å skjule sin aktivitet og har redskaper for å gjøre dette. Vi har derfor ingen garanti for at virkemiddelet i fremtiden vil fungere så godt som Forsvarsministeren hevder. Når høystakken vokser, vil man måtte bruke tid på alle de falske positivene som algoritmene vil varsle om, også fra nordmenn som kommuniserer via servere i utlandet.
Etterretning er et middel for at staten skal kunne utføre sin lovfestede oppgave til å beskytte borgerne mot trusler og farer. Borgere i demokratiske stater har samtidig krav på kommunikasjonsfrihet. Dette er vitalt i et liberalt demokrati og må betraktes som et mål i seg selv. Derfor skal man være ytterst forsiktig med å vedta lover som vil kunne bidra til å undergrave demokratiet under dekke av å forsvare det, slik også den europeiske menneskerettighetskommissæren har påpekt tidligere.
Veien kan være kort fra et levende demokrati til et mer autoritært styresett
Stortinget har nå vedtatt å bygge digital infrastruktur som gir mulighet for fullstendig overvåking av borgernes private sfære, deres fortrolige kommunikasjon og deres digitale liv. En slik tilnærming til sikkerhet er uheldig for demokratiet, utgjør masseovervåkning, og er langt på vei et skritt i mer autoritær retning. Er det noe både historien og korona-krisen bør ha lært oss, så er det at lover kan endres raskt, i det skjulte, og uten nevneverdig offentlig deltakelse eller demokratiske prosesser.
Når denne teknologiske infrastrukturen for masseovervåkning først er implementert, er det enklere å vedta nye lover som gir andre aktører tilgang eller som utvider bruksområdene. Det er ingen teknologiske hindre for dette. Veien kan være kort fra et levende demokrati til et mer autoritært styresett, slik vi kan se konturene av i enkelte land på vårt eget kontinent. Et levende, liberalt demokrati må hegnes om og kan ikke tas for gitt. Det er kun vi borgere som kan bidra til å opprettholde de frihetene som vår demokratiske styreform avhenger av.
Vi ser nå starten av overvåkningens tidsalder. De valgene vi foretar oss i dag, vil legge grunnlaget for hvordan vi som samfunn forstår demokratiet og rettsstaten i fremtiden.
Er dette en utvikling vi ønsker velkommen?
– Johannes Brodwall, Britt Lysaa, Eivind Arvesen og Simen Bakke, initiativtakere bak oppropet mot tilrettelagt innhenting.
