Den 2. april kunne vi lese i digi.no at statsministeren kom med følgende uttalelse: «– Det er for eksempel et paradoks at vi har mange ledige med IKT-utdanning, samtidig som vi har mange ledige stillinger. Det kan tyde på at utdanningen ikke treffer arbeidslivets behov.»
Jeg vil her påpeke at det finnes store forskjeller mellom de såkalt IKT-utdanningene. Velger man «riktig» IKT-utdanning, er det mange jobber som venter etter endt utdanning. Ikke minst trenger Norge mange flere med de «riktige» typene IKT-utdanning! Hva er så den «riktige» typen IKT-utdanning?
15. mars publiserte digi.no en flott oversiktsartikkel med en liste over IKT-utdanningene som tilbys over hele landet og hva de inneholder. Allerede i den artikkelen kan leseren muligens ane hvilke som er de attraktive IKT-studiene og hvilke er de mindre relevante. Flere av IKT-utdanningene krever høyeste fordypning av matematikk (R2) fra videregående skole. Jeg tør påstå at alle disse utdanner kandidater som er høyst attraktive for næringslivet! En viktig komponent i en solid IKT-utdanning er programmering. Jo mer programmeringsemner et IKT-program inneholder, jo bedre kvalifisert blir man for arbeidslivet. De av IKT-utdanningene som ikke inneholder særlig programmering omtales som «lette» IKT-studier av digi.no. Det er nettopp disse IKT-studiene man bør unngå dersom man faktisk har lyst til å bli IT-ekspert.
Igjen i digi.no kunne vi lese den 26. mars at Norske Skog slutter å outsource sine IT-tjenester i utlandet og vil fra nå av bruke IT-arbeidskraft utdannet i Norge og IT-løsninger som er utviklet i Norge, gjennom konsulentselskapet Bouvet. Dette er en trend vi ser hos de fleste store norske bedrifter, som DNB og Equinor. Disse bedriftene definerer seg selv nå først og fremst som IT-bedrifter og de har store IT-avdelinger med høyt utdannede medarbeidere som har sin utdanning fra Norge, gjerne både på master- og ph.d.-nivå. Den kompetansen de først og fremst trenger hos sine medarbeidere innen IKT er programmering, algoritmer, systemkonstruksjon, IKT-sikkerhet, maskinlæring, og evnen til å sette seg inn i nye problemstillinger og komme frem til løsninger.
De fleste har skrevet kontrakt gjerne et år før de er ferdige med studiene
Ved Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen, opplever vi for tiden at alle våre masterstudenter får flere jobbtilbud før de er ferdige med studiene. De fleste har skrevet kontrakt gjerne et år før de er ferdige med studiene. Hva er det som gjør at disse kandidatene er så attraktive for bedriftene? Det er nettopp det at de er drevne programmerere! Ikke bare har de fått opplæring innen den vanlige paradigmen imperativ programmering gjennom flere kurs, men de har også fått opplæring i flere paradigmer som for eksempel funksjonell og distribuert programmering. Samtidig har de gått gjennom flere obligatoriske kurs i algoritmer og fått en matematisk og logisk forståelse for modellering og løsning av nye problem.
Jeg tør påstå at ingen går arbeidsledig etter å ha fullført et slikt studieprogram. Norge trenger i dag og i fremtiden et stort antall med nyutdannede IKT-medarbeidere med denne type kompetanse. Dersom myndighetene virkelig ønsker å finne ut hvilke av IKT-utdanningene som er relevante, er det lett å gjennomføre en undersøkelse blant nyutdannede for å finne ut hvem som får jobber og ikke.
De av IKT-studiene vi trenger må inneholde massevis av programmering, samt solide komponenter av algoritmer, IKT-sikkerhet, maskinlæring, maskinarkitektur og datanettverk.
