«Digitalisering» er blitt et tema i valgkampen. Med «digitalisering» menes hvordan bruk av IKT-teknologi kan bidra til å skape en mer kostnadseffektiv offentlig sektor, en raskere og bedre tjenesteutvikling og et mer konkurransedyktig norsk næringsliv. Det er altså noe langt mer enn å ta i bruk teknologi i seg selv. Det er et bidrag til ny økonomisk vekst.
Hvordan kommer dette til uttrykk i partienes valgprogram?
En gjennomgang av partiprogrammene viser at det er Arbeiderpartiet og Venstre som har den mest sammenhengende gjennomgang og diskusjon av disse temaene, med konkrete forslag til tiltak. Overraskende nok har Høyre, som har ansvaret for «digitaliseringen av offentlig sektor», et langt mer fragmentert program på dette området.
SV utmerker seg også med et helhetlig program, og avviker fra de øvrige ved å peke på at denne utviklingen krever «politisk styring». Forskjellen ligger derfor i hva staten skal gjøre og hva markedet skal gjøre, men også hvilken rolle staten skal ta for å drive utviklingen fremover.
Senterpartiet er naturlig nok mest opptatt av bredbåndsutvikling og hvordan IKT kan komme distriktene til gode. Når det gjelder Fremskrittspartiet skriver de en del om «digitalisering», men det er vanskelig å se noen helhet.
Nederst på listen er Kristelig Folkeparti som knapt nevner temaet. Både Rødt og Miljøpartiet De Grønne konsentrerer seg om at IKT-systemene må bygges på fri programvare.
Les programmene og døm selv:
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets IKT-politikk inneholder en mer omfattende diskusjon enn de andre partiprogrammene om teknologiens muligheter og utfordringer på alle områder av samfunnet – fra næringsliv til offentlig sektor, fra klima til helse. På den måten innarbeider de IKT i større grad i alle elementer i sitt partiprogram. De fremhever også at «digitaliseringen» av offentlig sektor skal brukes til å utvikle nye tjenester, ikke til økt byråkrativekst. De peker også på at økt verdiskapning må skje både gjennom «digitaliseringen» av eksisterende industri, som gjennom de innovative, risikovillige nye bedrifter.
Men i substans skiller de seg ikke vesentlig fra Høyre, bortsett fra at de krever «et taktskifte» i digitaliseringen av offentlig sektor, og at «det er et mål at dette skal skape grunnlag både for teknologiske eksportbedrifter og for at nye tjenester kan utvikles gjennom tilgjengeliggjøring av data og funksjonalitet». «Digitaliseringen» av offentlig sektor skal ikke være et mål i seg selv (for å utvikle nye tjenester), men et middel til å utvikle en livskraftig IKT-næring med internasjonale muligheter. Virkemiddelet for å oppnå dette er økt tilgjengeliggjøring av offentlige data.
Venstre
Venstres IKT-politikk er i likhet med Arbeiderpartiets, mer sammenhengende enn hos de fleste andre partier. Bortsett fra å kreve digital kompetanse/programmering inn som fag i skoleverket, fremhever de at digitaliseringen må gi oss en mer effektiv offentlig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Det som særpreger Venstres program på dette området er at de vil bruke kommunereformen til å få utviklet gode digitale tjenester og endring av arbeidsprosesser, og at de peker på utviklingen av «smarte byer» og selvgående kjøretøy som satsingsområder. De vil ha en nasjonal «smartby-strategi», etablere strategisk samarbeid internasjonalt med andre på dette området og å få etablert en nasjonal datahub for utveksling av åpne (transport)data.
Høyre
Høyre sier i sitt program at de vil føre en næringspolitikk som «gjennom bruk av IKT skal bidra til innovasjon, større verdiskaping og nye, lønnsomme arbeidsplasser», og at tapte arbeidsplasser i privat sektor skal erstattes med nye arbeidsplasser i privat sektor (altså ikke vekst i offentlig sektor). De vil effektivisere offentlig sektor ved å la private aktører overta «der dette gir merverdi».
Ellers er de mye opptatt av å fremme den såkalte «delingsøkonomien» både gjennom reguleringer og å «legge til rette for nye forretningsmodeller» som fører til rettferdig konkurranse for aktørene i delingsøkonomien». De ønsker i likhet med Arbeiderpartiet å gjøre flere offentlige data tilgjengelige, slik at bedrifter kan ta i bruk dataene til å lage nye tjenester.
De ønsker også å bidra til sterkere bredbåndsutbygging her i landet, men ikke ved at staten skal overta utbyggingen som Fremskrittspartiet ønsker, men gjennom markedskonkurranse mellom aktører og teknologier.
Det viktigste tiltaket strategisk sett er at de ønske å satse på helsesektoren, ikke bare for å utvikle ved IKT gode og effektive tjenester for innbyggerne, men at de gjennom dette kan få «en vekstkraftig helsenæring som er internasjonalt konkurransedyktig, og som bidrar til nasjonal verdiskaping».
SV
SVs IKT-politikk fremhever at «digitalisering» ikke må gå på bekostning av personvernet, og at det må brukes til å desentralisere offentlige etater for å skape større nærhet til tjenestene. Siden IKT er så viktig, kreves det politisk styring av denne utviklingen.
Ellers finnes det mange gode enkeltforslag i SVs program, så som tiltak for å styrke den nasjonale IKT-næringen, flere studieplasser innen IKT, bruk av åpne IKT-standarder, fri programvare etc. De er også bekymret for «outsourcing» av IKT-tjenester, samtidig som de synes eksterne konsulenter brukes for mye. En pussighet er at de foreslår en samordning av de ulike IKT-systemene i NAV – en slik samordning er et teknisk spørsmål, og bør kanskje overlates til fagavdelingene?
MDG
MDGs partiprogram har lite om digitalisering til tross for IKT vil være en vesentlig innsatsfaktor for en grønnere verden og en mer klimavennlig politikk. De nevner blant ikke "grønne datasentre". De nøyer seg med å si at de er for «digitalisering» dersom det ikke går på personvernet løs (som SV), og at det offentlige må gå foran i bruk av fri programvare og at programmene skal være tilgjengelig under frie lisenser. De fremhever imidlertid i likhet med de fleste andre partier at de er for tilgjengjeliggjøring av offentlige data, dersom dette er i samsvar med personvernhensyn.
Rødt
Rødts valgprogramprogram nevner kun at det burde være obligatorisk med fri programvare i offentlig sektor, og at proprietær programvare som standard må forbys i offentlig sektor.
Fremskrittspartiet
Det er vanskelig å se hva Fremskrittspartiets politikk er på IKT-området. De vil på den ene side begrense statens rolle i utviklingen av moderne IKT-tjenester og heller bruke det private marked, særlig innenfor utvikling av velferdstjenester. Samtidig vil de at det offentlige skal bekoste bredbåndsutviklingen (minst 100 Mps) her i landet. Som følge av det vil de samle digitaliseringen av offentlig sektor og bredbåndsutvikling i ett departement.
«Effektivisering» av offentlig sektor begrenses til å gjennomføre en «forenklingsreform. Det betyr færre direktorater og færre tilsyn – men ikke nødvendigvis færre folk; de kan overføres til andre oppgaver «hvor de kan brukes på en langt bedre måte for folk flest» (uten å angi hva det er).
De vil videre ha et felles innloggingssystem til offentlige tjenester, at alle søknadsskjemaer skal være tilgjengelig på nett og at IKT-systemene i offentlig sektor skal samordnes. Det er grunn til å stille spørsmål om hvor Fremskrittspartiet har vært de siste 10 årene. Oppdatert på hvordan «digitaliseringen» i offentlig sektor har utviklet seg er de i hvert fall ikke.
Senterpartiet
Senterpartiets valgprogram sier lite om IKT. Det dreier seg i hovedsak om fortsatt satsing på felleskomponenter og Altinn gjennom et samarbeid med KS. De er for bredbåndsutbygging til hele landet gjennom statlige støttetiltak der dekning ikke er kommersielt mulig. Men også de peker på behovet for et løft innen helse og særlig velferdsteknologi, men – overraskende nok - uten å nevne et eneste konkret tiltak.
Kristelig folkeparti
Valgprogrammet til Kristelig Folkeparti nevner knapt IKT bortsett fra at «Norge må …. være ledende i utnyttelsen av ny teknologi. Bare slik vil norsk næringsliv kunne hevde seg i internasjonal konkurranse». «Digitalisering» av offentlig sektor nevnes ikke med ett ord.
Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område.
