Digital etikk. Smak på uttrykket. I 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet.
Hvorfor? På grunn av tillit. Eller frykt. To sider av samme sak.
I den digitale handelen lener vi oss ofte på referanser fra kilder vi ikke personlig kjenner, og tilliten – eller mangelen på den – går ofte på andre ting. Snakker jeg med de jeg tror jeg snakker med når jeg bestiller denne tjenesten? Er referansene ekte eller falske? Hvordan vil de ta vare på mine persondata?
Bygge tillit
Her skiller det digitale samfunnet seg fra det analoge når det gjelder hvilke egenskaper som bygger eller river ned tillit. Før bygget et firma tillit hos sine kunder over tid, ved å levere bra og sikre at varepraten om selskapet ble god. Dersom dette lyktes ville du som kunde ta kontakt – eller være positiv dersom firmaet kontaktet deg. Tilliten ble skapt gjennom informasjon du fikk fra kilder du stolte på, og selskapet var ofte geografisk nært og kjent. Med den digitale, og geografisk ubegrensede handelen, er tillit og personvern avgjørende for å lykkes med å ivareta kunder og omdømme.
Diskusjoner om personvern må forankres i det bredere området digital etikk og tillit, skriver det globale analyseselskapet Gartner i sin årlige trendanalyse for året som kommer. De har digital etikk og personvern som en av ni hovedtrender for 2019. De har antakelig rett i den spådommen.
Digital etikk
De av oss som jobbet med personvern og GDPR – den nye personvernforordningen – i 2018 har blant annet vært opptatt av at systemene vi bruker til å håndtere personopplysninger og kundedata må ha lovverket innebygget. For å bygge tillit og troverdighet, er det ikke nok å bare følge loven. Digital etikk betyr at fokuset dreies fra å gjøre det som må til, til å vurdere om vi gjør de rette tingene, altså det som skal til for å fortjene tillit fra våre kunder, ansatte og andre interessenter. Det er selvsagt digitalt håndtert at kundene kan velge å slettes fra systemene, men digital etikk må også bygges inn i systemene slik at de læres opp til å foreta riktige valg. Hva kan skje hvis ikke?
Manglende digital etikk og fravær av etisk kompass kan påvirke både forretning og føre til samfunnsuro
Konsekvensene av manglende etikk i digitale systemer ble synlig for oss alle i Cambridge Analytica skandalen i 2018. Det britiske kommunikasjonsbyrået samlet inn personopplysninger fra 50 millioner Facebook-brukere og solgte analyser av materialet blant annet til Donald Trumps valgkampstab. Materialet kunne brukes til å kartlegge, forutsi politiske synspunkt, og påvirke velgere. Facebook fikk sterkt kritikk for at materialet var lett tilgjengelig for misbruk toppsjefene i Facebook, Google og Twitter ble kalt inn til høring av både senatet i USA og EU-kommisjonen. Det har stormet rundt selskapene gjennom hele fjoråret.
Dataene ble ikke stjålet – de ble hentet ut ved at brukerne tok quizer og lastet ned apper hos eksterne aktører. Det er altså ikke datatyveri som er saken – men uetisk bruk av data. Manglende digital etikk og fravær av etisk kompass kan altså påvirke både forretning og i dette tilfellet også føre til samfunnsuro.
Muligheten for rask analyse av enorme datamengder påvirker personvern – kunstig intelligens påvirker jobber. Og vår oppmerksomhet må rettes stadig mer mot å sikre god dømmekraft og etikk i alle ledd i vår virksomhet. De gode hodene vi skal ansette er opptatt av det, kundene krever det, og samfunnet trenger det. Mer digital etikk, takk!
