Vi er i et århundre som preges av digitalisering. Banker, telefoni, aviser, radio, film, bøker, offentlige tjenester, helse, distribusjon, alt digitaliseres mer og mer. Prosessen begynte midt i forrige århundre, og den blir stadig mer og mer merkbar; den ligger an til å prege hele dette århundret.
Digitaliseringsprosjekter er satt i gang for å effektivisere både offentlige tjenester og næringsliv i et halvt århundre, og det vil fortsette. Mange digitaliseringer gir tjenester global dekning, det blir globalisert!
Digitalisering av offentlige tjenester skjer etter politiske vedtak, oftest om en målbar effekt. En eventuell globalisering kommer nok i tillegg til de bestilte resultater. Radio, aviser, banker, helsetjenester, reiser, offentlige tjenester blir globalt tilgjengelige. Politikere kritiseres ofte for aktiv globalisering. Politikerne har vedtatt digitalisering, globaliseringen har nok ofte vært en utilsiktet bieffekt.
Tjenester som tidligere var nasjonale, når nå resten av verden også. Nasjonenes grenser holder ikke digitale tjenester innenfor landet; banktjenester, penger, aviser, bøker, kringkasting neglisjerer de nasjonale grensene. Nasjonale systemer får konkurranse innenlands og konkurrerer selv i utlandet; norske banker betjener andre lands valutaer og kunder i utlandet, norsk kringkasting når lyttere i andre land og NAV nås utenfor Norge. Norske grenser gjelder ikke lenger for norske digitale tjenester, de passerer landets grenser, inn og ut, uten at politiske vedtak har hatt dette som mål.
For få tiår siden måtte man kjøpe valuta før utenlandsreiser; i dag tar man med bankkort og har alle valutaer i lomma. Alle kan dessuten ha valutakonto i egen bank, praktisk å ha for periodiske transaksjoner med utland. Dette er blitt mulig fordi den internasjonale banknæringen har organisert og standardisert sine tjenester. Dette fungere særlig effektivt i Europa der transaksjoner skjer over natt i henhold til avtaler inngått under EU. Banktjenestene er europeisert og globalisert.
For få tiår siden gikk vi på telegrafen for å ringe til utlandet, nå ringer vi selv jorda rundt og tar telefonen med til andre land. Nasjonale televerks tid er forbi.
For få tiår siden måtte pakker med bøker, plater, magasiner fortolles ved mottak. Nå leveres digitale produkter over nett; internasjonal betaling og distribusjon er digital og grenseløs.
Eksemplene viser ganske vesentlige tjenesteområder som er blitt globalisert. Disse er eksempler på bortfall av nasjonsgrenser på utvalgte områder, det er mange flere, og flere kommer. Har noe parti noen gang gått til valg med tilbud om nedbygging av nasjonale grenser?
Grenseløse tjenester og internasjonale avtaler
Grenser stopper ikke digitale tjenester. Bortfall av grenser kan kompenseres med forpliktende internasjonale avtaler; uten slike vil det digitale internasjonale handlerommet mer og mer bli styrt av globale selskaper som Facebook, Google, Apple, Microsoft, Amazon, Alibaba, DHL. Gruppen av dominerende globale selskaper vil endre seg med tid, men det bør være i allmennhetens interesse at tjenester knyttet til personers identitet, helse og verdier reguleres av offentlige organer. Dette krever aktuell internasjonal politikk; våre politikere må gi troverdige vyer for vår digitaliserte fremtid.
Digitalisering effektiviserer arbeid og økonomi, dette gir økte lønninger i høyt utviklede land; de blir dermed mer attraktive for migrasjon fra svakt organiserte land. Fenomenet er tydelig, og migrasjon vekker reaksjoner i mange land: BREXIT i Storbritannia, Trump i USA, Alternativ für Deutschland i Tyskland, Sverigedemokratene i Sverige, Lov og Rett i Polen og flere. Slike reaksjoner gir uttrykk for frykt for økt immigrasjon og manglende politisk styring av digitaliseringens følger for samfunnet; norsk politikk må bygge på lærdom fra BREXIT og andre nasjonalistiske reaksjoner.
Digitalisering og politiske oppgaver
Effektiviseringen er mottatt med glede, noe som viser at de politiske vedtakene bak dem er ‘riktige’. Politikerne hadde neppe forutsett at de også stimulerte migrasjon og ga økt styrke til globale selskaper på nett; begge temaene har voksende tyngde, og de krever stadig økende politisk oppmerksomhet.
