Fremtidens kunnskapssamfunn er digitalt. Norske elevers digitale kompetanse stammer i dag oftere fra det de har lært seg på PC-er og nettbrett hjemme enn det de har lært på skolen. Slik kan det ikke være. God bruk av digitale verktøy i skolen krever aktiv involvering av lærerne. Skolen må ta spranget fra å fokusere på utstyret til å bruke det som middel for læring.
Stortinget behandler nå meldingen «Digital agenda for Norge», som har et eget kapittel om IKT-kompetanse og -forskning. Man slår fast at det vil være avgjørende for Norges utvikling og velferd hvilken evne vi har til omstilling og i hvilken grad vi makter å ta i bruk teknologi. Hvordan er den digitale kompetansen i dagens skole og i lærerutdanningene?
Ikke bra nok
Én av fire norske 15-åringer mangler digital kompetanse til å bruke digitale verktøy i en faglig sammenheng. Det er altfor dårlig. Den digitale dømmekraften, evnen til kritisk og analytisk bruk av kilder, er heller ikke god nok. Forskningen viser at tunge investeringer i datamaskiner og teknologi ikke bedrer elevenes læringsutbytte.
God bruk av digitale verktøy i skolen krever aktiv involvering av lærerne. Valg av IKT og andre pedagogiske verktøy må skje på fagenes premisser. Norsk Lektorlag mener det er avgjørende at bruk av IKT og digitale læremidler styres av faglæreren på den enkelte skole, som må ha reell mulighet til å velge blant lærebøker og digitale læremidler. Dette underbygges av forskning og erfaring. Analoge og digitale virkemidler som kombineres på en god måte styrker læringen. Motsatt viser evaluering av flere satsinger skuffende resultater når bruken av teknologi i skolen plasseres utenfor lærernes domene.
Ildsjeler og tilfeldigheter
De fleste norske lærerutdanningene mangler en helhetlig tilnærming til å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse, det har NIFU avdekket. Utvikling av slik kompetanse er gjennomgående svakt forankret i ledelsen. Ute i skolen er det også behov for at både skoleledere og skoleeiere systematiserer og kvalitetssikrer sin digitale kompetanse. For mye er i dag plassert hos ildsjeler og basert på tilfeldigheter. Profesjonsfaglig IKT-kompetanse må inn både i grunnskolelærerutdanningene, i de integrerte lektorprogrammene og i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å få bedre bruk av IKT i norsk skole. IKT-kompetansen trengs på alle fagområder, ikke bare IKT og realfag. Vi trenger også mer forskning på pedagogisk og didaktisk bruk av IKT for en kunnskapsbasert utvikling.
Digitale hjelpemidler vil utgjøre viktige verktøy i en fremtid hvor kunnskap skal være basis for velferd og utvikling – men de kan ikke være mål i seg selv. PISA-tester i 70 land viser at elever som ofte benytter IKT får dårligere resultater enn elever i land som i liten grad bruker IKT. Norske elever har ifølge OECD IKT-ferdigheter under gjennomsnittet, og OECD mener at en årsak til dette kan være feilaktig eller dårlig bruk av teknologien. Datateknologien har gitt «falske forhåpninger», har OECD-direktør Andreas Schleicher uttalt til BBC.
Sosiale ulikheter
Samtidig varierer tilgangen til digitale hjelpemidler i skolen mye. Rike kommuner som Bærum utstyrer alle elever med iPad, mens andre og fattigere kommuner har utstyr som er foreldet. Norske elevers digitale kompetanse stammer derfor oftere fra det de har lært seg på PC-er og nettbrett på fritiden enn det de har lært på skolen. Bruken er knyttet til rekreasjon og spill, sjelden til faglig relatert bruk. Dette forsterker sosiale ulikheter fremfor å redusere dem. IKT kan være et nyttig verktøy for lærerne til å kunne tilpasse opplæringen til det nivået den enkelte elev har med IKT. Dette forutsetter at lærerne selv mestrer verktøyene og kan lære elevene å bruke dem på en god måte, på fagenes premisser. For å komme dit, må mange lærerutdanninger og videreutdanningstilbud ruste neste generasjons lærere enda bedre. IKT må også integreres bedre i videreutdanningstilbudene i fag.
Dagens etter- og videreutdanning for lærere innen IKT består for ofte av korte kurs i generelle tekniske løsninger. Lærerne får lite tid og anledning til å utvikle gode undervisningsopplegg som øker læringskvaliteten i det enkelte fag. Faglig-didaktisk kompetanseheving er samtidig av det lærere og lektorer etterspør mest innen IKT.
På læremiddelfronten trenger vi flere digitale læremidler som setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum. 18 fylkeskommuner har gått sammen om offentlig eid utvikling av digitale læremidler gjennom Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som nesten har monopol i Norge innen videregående opplæring. I grunnopplæringen utgjør digitale læremidler under 10 prosent av omsetningen i Norge, mot 25 prosent i Danmark. Kvaliteten på NDLA er ikke god nok til å fungere som et alternativ til tradisjonelle læremidler.
Kompetansemål
Regjeringen har varslet færre kompetansemål når læreplanene nå skal revideres. Samtidig vil den beholde digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i skolen. Det er da avgjørende at det faglige innholdet kommer først, og at digitale ferdigheter integreres bedre i det enkelte fag. Dette må skje på fagets premisser, ikke som et generelt prinsipp.
Nesten halvparten av elevene i VG2 oppgir at bruk av datamaskin/nettbrett virker forstyrrende i skolen. Over halvparten mener at lærerne ikke vet hva elevene gjør på maskinene sine. Forskning viser at det er krevende for elever og lærere å bruke både lærebøker og ulike digitale kilder. Læreren må forberede seg mye mer, og strukturere undervisningen på andre måter. Veilederrollen blir også mer kompleks når elevene skal håndtere mange ulike kilder på en gang.
Varierte arbeidsmåter skaper samtidig motivasjon. IKT gjør det enklere for elevene å skaffe informasjon, kommunisere med barn og unge i andre land og lære med hele verden som klasserom.
Teknologien er ikke målet. Den kan gi økt læring når kommunikasjon, språk og kunnskaper aktivt brukes i læringsprosesser i samarbeid med andre, i undervisning ledet av en lærer som vet hvordan IKT best brukes i det enkelte fag.
- Heller ikke i skolen: Windows er ikke lenger det opplagte valget
