Du skal ha vært nokså fjern for ikke å ha fått med deg bokstavene GDPR (General Data Protection Regulation) de siste månedene. Den globale dataindustrien har stått på hodet i lang tid for å tilpasse seg personvernforordningen EU gjør gjeldende fra 25. mai (1. juli i Norge).
Mange er, med rette, urolige for utviklingstrekk i vårt digitale samfunn. Vi profileres, overvåkes, manipuleres og kontrolleres av teknologiselskap og myndigheter.
Tilliten er tynnslitt hos mange, selv om de aller fleste av oss fremdeles stiller oss nokså likegyldige til det kommersielle og noen ganger politiske spillet vi er blitt brikker i.
Derfor er det EU nå gjør med GDPR stort, modig og veldig, veldig rett. Det er politikk på sitt beste, laget for å verge EU-borgerne mot en trussel brorparten av dem ennå ikke har oppfattet. Det markerer at storsamfunnet setter en grense for hva som er akseptabel framferd av digitalindustrien versus deg og meg.
GDPR knesetter noen grunnleggende prinsipper som man i ettertid kanskje vil tenke var selvfølgeligheter og alminnelig folkeskikk.
Det viktigste, spør du meg, er at dine data er … dine.
Faktisk.
Dine, og ingen andres.
Både du og Google trodde nok at du hadde gitt dem bort, men så er altså ikke tilfelle. Du har bare lånt dem bort. Og nå har EU fastsatt lånebetingelsene. De er røffere enn på biblioteket.
Det er ikke bare fordi byråkratene i Brüssel er så glad i deg at dette skjer. EUs primære motivasjon er nok sterkere knyttet til behovet for vekst i næringslivet enn omsorgen for deg.
Men heldigvis har de innsett at de to er uløselig knyttet sammen. For dersom du ikke har tillit til den digitale industrien, vil det bremse en sårt tiltrengt vekst.
GDPR handler derfor om å gjenreise forbrukernes tillit til at de digitale sporene de legger fra seg på nett behandles på en respektfull og anstendig måte.
Dersom du er redd for at så ikke er tilfelle, har du fra fredag av rett til å kreve fullt innsyn i hva de vet om deg. Og det gjelder ikke bare det du har fortalt dem direkte, men også det de avleder om deg basert på hva du gjør på nett.
Du har rett til å kreve det slettet, og du har til og med rett til å kreve at det overføres til en tredjepart du har større tillit til.
Dette siste er det mange som øyner en ny forretningsmulighet i. Hvis Google, Facebook og Amazon har blitt verdens mektigste og mest lønnsomme selskap utelukkende basert på våre data, må det være mulig å etablere alternativer som på dine og tusenvis av andres vegne krever dataene overført.
Og kan de store datagigantene tjene penger på det, kan vel andre også gjøre det.
Jeg håper det skjer. Ikke fordi jeg tenker det er bra at det kommer flere fantasilliardærer basert på lånte data, men fordi det kan bidra til en diversifisering i en industri hvor et fåtall aktører er ekstremt dominerende.
IT-industrien liker gjerne å fremheve sin egen lettbenthet og politikernes treghet i forhold til den teknologiske utviklingen.
Med de mange tilfellene av overtramp, blant annet Cambridge Analytica-skandalen Facebook var involvert i, fremstår IT-industrien som akterutseilt og på kollisjonskurs med alminnelig folkeskikk, mens EU-politikerne fremstår som visjonære, handlingsorienterte og villige til å ta drastiske og upopulære grep.
Det er å håpe at GDPR blir en viktig kurskorrigering for en industri som ofte har demonstrert manglende gangsyn.
Jeg tenker at det nå er på tide at de titusenvis digitalarbeidere verden over som gjennom sitt daglige arbeid muliggjør (mis)bruk av våre data tar en prat med seg selv. Jeg er sikker på at de fleste av dem er gode borgere som stort sett vil seg selv og andre vel, og egentlig ikke syns det er greit å bruke kunnskap de har skaffet seg om naboene til egen vinning.
Noen av dem må vekkes, andre tror jeg tror allerede lenge har kjent på en vond smak i munnen for det arbeidet de utfører, slik det allerede er demonstrert av avhoppere fra Facebook og Google.
Nå, omtrent hundre år etter at arbeiderbevegelsen vokste fram som en reaksjon på kyniske og grådige industrieieres oppførsel, kan det hende det er på tide med et nytt arbeideropprør: nå med programmerere, designere og systemarkitekter som barrikadestormere.
Ingen har bedre grunnlag enn de til å forstå hvor viktig og alvorlig dette er.
Artikkelen er først publisert på nettstedet Tirsdagmorgen.no
