29. juli var en merkedag i tek-industrien. Lederne av verdens største tek-selskaper – Apple, Amazon, Facebook, og Google – var innkalt til høring i den amerikanske kongressen.
Den store elefanten i rommet var om disse selskapene var til gode for konsumentene (om innovasjon og konkurransen var ivaretatt) og samfunnet (om de bidrar med sin rettmessige andel av skatt).
Ikke overraskende mente Tim Cook (Apple), Jeff Bezos (Amazon), Mark Zuckerberg (Facebook), og Sundar Pichai (Google) at de var et ubetinget gode. De demokratiske kongressrepresentantene mener de er monopoler.
Gleder investorer
Åpenbart finnes det konkurrenter, og noe gratis er vanskelig å klage på. Når kundene, ifølge Amerikansk kundetilfredshetsindeks, er svært fornøyde (Apple, Google, og Amazon på 80+ og Facebook på 70+, på en skala fra 0 til 100), kan deregulering virke vanskelig. Men først litt om selskapene.
Apple og Amazon tar betalt for sine varer (hardware og for eksempel bøker) og tjenester (Appstore og cloud). Facebook og Google opererer tosidige markeder: Mens tjenestene er gratis for konsumentene, betaler annonsørene for å nå de samme via deres plattformer.
Økonomisk gjør selskapene det svært godt. Omsetning og lønnsomhet i USD for 2019 var ifølge Prof Galloway’s News letter og VisualCapitalist:
- Apple: 260 mrd. og 55,2 mrd. iPhone utgjør 55 prosent av omsetningen.
- Amazon: 281 mrd. og 11,6 mrd. Nettbutikken utgjør 50 prosent av omsetningen.
- Facebook: 71 mrd. og 18,5 mrd. Reklame utgjør 98 prosent av omsetningen.
- Alphabet/Google: 162 mrd. og 34,3 mrd. Reklame utgjør 70 prosent av omsetningen.
Økningen i deres samlede markedsverdi i løpet av de siste fem årene, er lik den samlede verdien av Nestle, Walmart, Johnson&Johnson, Homedepot, Pepsico, Costco, Unilever, CVS, P&G, og Coca Cola. Åpenbart er dette selskaper som gleder sine investorer. Men er de til glede for samfunnet?
Falske IT-arbeidere fra Nord-Korea utpresser ofre
Selv om kriteriene for «antitrust»-lovgivningen (amerikansk konkurranselovgivning, red.anm.) ikke er oppfylt i en digital økonomi, er det ikke vanskelig å argumentere for at deres lave skattebetaling leder til økt skattebyrde på husholdningene – og dermed økte kostnader for dem.
Deres forretningspraksis har redusert konsumentenes valg når antall aktører hvor de konkurrerer, har sunket. Facebook har blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn gjennom blant annet å ikke fjerne åpenbare usannheter eller (deep) fake news.
Innovative?
De fire lederne var tydelige på at de gjennom sin teknologi hadde bidratt til å gjøre samfunnet og andre virksomheter mer innovative. I følge Global Innovation Index 2019, som måler 130 lands innovasjonsevne på over 80 makrotall, er USA rangert som nummer tre – opp fra sjette plass i 2018.
At land som Sveits, Sverige, Nederland, og England er rangert som mer innovative siden 2015, kan undergrave de fire ledernes påstand.
På topp fem-listen til konsulentselskapet BCG sin «50 Most Innovative Companies» for 2020, finner vi nesten bare Amerikanske tek-selskaper: Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung. En forklaring kan være at de som har bidratt til undersøkelsen er alle innovasjonseksperter som ble bedt om å vektlegge teknologiaspektet i sine
vurderinger.
NHH har utviklet Norsk Innovasjonsindeks, som er grunnlaget for Amerikansk Innovasjonsindeks (AII). Her er det kunder av definerte selskaper som uttaler seg med hensyn til deres oppfatning av selskapenes innovasjonsevne. I tabellene under har vi sammenstilt de to rangeringen: BCG mot AII.
Fra tabellen ser vi at AII rangerer andre selskaper enn rene teknologiselskaper som mest innovative. To bilfirmaer (Honda og Toyota) og ett grill/BBQ-selskap (Weber) er rangert som mer innovative enn Amazon.
Alphabet/Google ikke er inne på AIIs kunde-liste. De fem selskapene som BCG rangerer høyest, er i mange tilfeller langt nede på AII-listen. Fordi selskapene lever av kundene, mener vi at det er grunn til å hevde at tek-selskapene ikke er så innovative som de hevder å være.
Det er mange grunner til å stille spørsmål ved de fire store tek-selskapenes bidrag til konsumenter og samfunn. Mye tyder på at de er på kollisjon med den voksende normen om at
selskaper skal være «gode naboer» og bidra til å styrke demokratiet ved å utvikle våre politiske, juridiske, og økonomiske institusjoner, fremfor å bruke dem til styrke seg selv. At de fire selskapene har 325 lobbyister i Washington DC, er mer skremmende enn interessant.
Teknologiaksjer raser etter Nvidia-kollaps
