Tromsø kommune foreslår å legge ned åtte skoler. Det er trolig den mest kontroversielle saken Tromsø-politikerne skal behandle denne perioden.
Byråkratiet har laget et kunnskapsgrunnlag som – i tillegg til mye svadaspråk – viser til forskning på skolestørrelser, kvalitet og trivsel.
Men torsdag avslørte iTromsø at rapporten viser til forskning som rett og slett ikke eksisterer. Av 18 forskningskilder, kan bare syv spores opp. Resten er trolig laget av kunstig intelligens.
Prosjektlederen sier at det ikke er gjort med onde intensjoner eller med ønske om at resultatene skulle peke i en bestemt retning.
Utover det, vet vi ikke om feilen skyldes slurv, latskap eller uvitenhet. Uansett finnes det ett dekkende ord: Pinlig.
Fortjener ikke ros for slurv og juks
Digialiseringsminister Karianne Tung (Ap) bruker derimot helt andre ord:
– Kommunen skal ha ros både for å ta i bruk teknologien, men også for å være åpne og reagere raskt når det viser seg at feil har blitt gjort, skrev Tung på sosiale medier.
KI-arkivering overrasket: – Vesentlig bedre
Begge deler er feil: Man fortjener ikke ros for å slurve eller jukse i en sak som avgjør fremtiden til skoler og lokalsamfunn i Tromsø.
Det var heller ikke kommunens åpenhet som fikk dette fram i lyset. Det var iTromsø, etter tips fra forskere ved lærerutdanningen ved UiT.
Tromsø kommune skal nå bestille en ekstern gransking av hva som skjedde. Trolig er ikke forklaringen veldig komplisert.
Men hva hadde skjedd hvis iTromsø ikke hadde oppdaget dette? Ville politikerne oppdaget det selv? Eller hadde den KI-skapte faglitteraturen blitt tatt til inntekt for at skolestruktur betyr noe for trivsel, læring og utvikling?
Massivt skyts til motstanderne
Ministeren skriver likevel at hun heier på kommuner som «tørr å prøve, som tørr å ta i bruk teknologien og som tørr å innrømme feil».
Men hvis man ikke vet at store språkmodeller hallusinerer og at man alltid må dobbeltsjekke referansene, bør man kanskje ikke bruke KI i jobben? I alle fall ikke i en utredning som skal legge premisset for skolestrukturen i Tromsø.
Da burde man heller øve seg på KI-skapte bursdagssanger og vitser, mens man finner ut av språkmodellens (og egne) styrker og svakheter.
I stedet for å «tørre å ta i bruk teknologien», hadde det vært bedre om kommunebyråkratene brukte noen timer ekstra og gjorde det på gammelmåten.
Nå er hele prosessen utsatt i et halvår, og motstanderne av skolenedlegging har fått massivt med ny skyts.
«Gikk ikke helt etter planen»
Selv om Tung også skriver at «det gikk ikke helt etter planen» i Tromsø kommune, og minner om at menneskene til syvende og sist har ansvaret, gir hun mest ros. Det ser rart ut.
Det er vanskelig å forstå hvorfor hun føler dette behovet for å skryte av kommunen.
Rett nok er Tromsø Ap-styrt, og det er Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen som får de vanskelige skolesakene på sitt bord. Erfaringen fra Innlandet tilsier at det kan bli tøft.
Tungs statssekretær, Marianne Wilhelmsen, er ordførerens datter. Men det har neppe spilt inn; det er tross alt ikke ordføreren som har lekt seg med KI. Det er byråkratene.
Hvorfor 80 prosent KI?
En sterkere teori er at Tung ser dette som en anledning til å minne om KI-retningslinjene og forsvare målet om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI i løpet av 2025.
– KI er et av de kraftigste verktøyene vi har tilgjengelig for å effektivisere og modernisere arbeidsprosesser, særlig i offentlig sektor, skriver Tung i den samme posten.
Så hva er KI i denne sammenhengen? Mener departementet store språkmodeller som Claude og Chat GPT, som byråkratene i Tromsø åpenbart har tilgang på?
Eller holder det at e-postklienten din allerede har innebygget KI som hjelper deg å sortere ut søppelpost?
Prediktivt vedlikehold og digitale tvillinger krever ikke KI, men kan likevel være nyttig og besparende. Teller det da inn i målet om 80 prosent KI?
Og hvorfor har man dette målet? Mange oppgaver kan løses like bra med mindre avanserte og energikrevende verktøy enn KI. Ofte er en god skjemaløsning bedre enn en språkmodell.
Overforbruk bør bekymre
Karianne Tung har sagt at hennes største bekymring med KI er at det ikke blir tatt i bruk.
Men overforbruk bør også være en bekymring. KI øker behovet for superdatamaskiner, strøm og annen infrastruktur til tungregning.
Med den nye verdenssituasjonen og Datatilsynets anbefaling om å ha en exit-strategi, kan mye mer data måtte prosesseres her hjemme.
Derfor burde statens mål nyanseres: Alle som har et behov for digitale verktøy, burde lete etter den teknisk enkleste løsningen.
Konsulentselskaper i en rekke land har skrevet rapporter om hvor uendelig store verdier bruk av KI kan skape. Ifølge Menon er det snakk om 500-600 milliarder kroner.
Tromsø kommune hadde spart mye på å la være.
På KI-toppmøte: – Viktigere enn noen gang
