- LEONORA ONARHEIM BERGSJØ, forsker ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Er digital etikk en av forutsetningene for å lykkes med ny teknologi? Da Mark Zuckerberg forsvarte Facebook i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen, fremstilte han selskapet som et offer for innovasjonens uunngåelige følger. Når vi gjør noe som aldri har vært gjort i menneskets historie, argumenterte han, er det umulig ikke å trå feil, selv når vi ønsker å gjøre det rette. Hadde han rett?
Digital etikk handler om å skape løsninger som ikke bare er lovlige og sikre, men også etisk forsvarlige. Løsningene må fremme verdier som rettferdighet og åpenhet, og andre etiske prinsipper som å ikke skade og personlig frihet.
Teknologi som er både etisk, lovlig og sikker vil være med å bygge tillit, og vil etterspørres og adopteres. En slik teknologi er ikke bare nøkkelen til verdiskaping i økonomisk forstand, men også verdi i betydningen bærekraftig og til samfunnets og kommende generasjoners beste.
Etikken i nye teknologiske muligheter settes på prøve i demokratiske valg. I Norge er målrettet politisk reklame lovlig, og det kan til og med være ønskelig når det for eksempel engasjerer velgergrupper til deltakelse.
Samtidig går det en grense mellom hva som er rimelig bruk av persondata til markedsføring via tjenester som Facebook, og hva som grenser mot manipulering. Personopplysninger kan nå samles inn fra forskjellige nettsteder og gi et finmasket bilde av hva du liker, gjør og verdsetter, og denne informasjonen kan brukes til å mikromålrette budskap mot deg.
Datatilsynet har undersøkt holdninger til digital målretting i norske politiske partier. Rapporten viser at partienes praksis fremstår som akseptabel, med unntak av Høyres bruk av nettopp Facebook under valget tilbake i 2013.
Datatilsynet anbefaler partiene å lage retningslinjer for bruk av digital målrettet reklame for å sikre transparens og tillit. Utfordringen kan også rettes til andre bedrifter, offentlige som private. Hvor mange bedrifter har slike retningslinjer?
Det er ikke bare politiske partier som bør ha et aktivt forhold til etiske retningslinjer for bruk av ny teknologi. Alle sektorer digitaliseres. Stadig flere aktører bruker algoritmer for å gi godkjenninger og utføre kontroll, fra Skatteetaten og Tolletaten til Lånekassen og bankene. Maskinenes anbefalinger påvirker menneskers liv.
Det er flere eksempler på at algoritmer gir råd som etisk sett er uforsvarlige. Amazon brukte algoritmer til rekruttering, men fordi maskinene var trent opp med et datamateriale med skjev representasjon, anbefalte de bare menn.
Det gjenstår ennå mange debatter om hvilke retningslinjer som må til for å sikre åpenhet i digitale beslutningsprosesser. Norge er et land med usedvanlig høy grad av tillit generelt, kan tilliten sikres gjennom etiske retningslinjer?
I januar 2019 etterlyste Toril Nag mer digital etikk, og trakk frem temaet som et av dem som ville få mye oppmerksomhet i 2019. Hun var ikke alene om å mene at tiden var inne for å fokusere på ny teknologi og etikk.
Det har allerede skjedd en del siden da. Norge har fått en digitaliseringsminister som er opptatt av bærekraft og etikk. Den nasjonale strategien for kunstig intelligens som regjerningen er i ferd med å utarbeide skal blant annet handle om etikk.
Digital etikk er tema på konferanser og under Arendalsuka. Den første boka på norsk om kunstig intelligens, big data og digital etikk er gitt ut i sommer. EU har lansert retningslinjer for utvikling av pålitelig kunstig intelligens.
Digital etikk leder frem til gode avgjørelser. Derfor kan digital etikk bidra til god utvikling, anvendelse og oppfølging av ny teknologi. Det vil vi trenge både nå under valget og i lang tid fremover.
