- Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre og Heidi Austlid, administrerende direktør IKT-Norge
Mens noen elever har VR-briller i klasserommet og spillpedagog til lærer, bruker andre fortsatt lærebøker i papir som skolen kjøpte inn for ti år siden. Nesten ingen av barna som sitter i dagens klasserom kommer til å gå ut i en jobb hvor teknologi ikke er en del av hverdagen. Derfor må vi utjevne de digitale forskjellene nå.
Bevissthet rundt og kunnskap om bruk av teknologi er grunnleggende i det samfunnet vi lever i. Skoler som ikke evner å holde tritt med utviklingen risikerer å ikke lenger være relevante.
Det er altfor store forskjeller når det kommer til hva slags teknologikunnskap elevene får i skolen i dag. Altfor ofte beror det på en ildsjel i form av rektor eller en lærer. Variasjonen i bruk av og kunnskap om teknologi i undervisningen varierer ikke bare fra kommune til kommune, men også fra skole til skole og klasse til klasse.
Det finnes skoler, som Revheim i Stavanger, som har egen spillpedagog og bruker gaming og VR-teknologi aktivt i undervisning. Der har de til og med klart å bruke fleksibiliteten i timeantallet til å lage et eget teknologifag som alle elevene har. Samtidig finnes andre skoler hvor elevene fortsatt må bruke utdaterte papirbøker, og hvor lærerne ikke vet hvordan man kan bruke teknologi til å forbedre og tilpasse undervisningen. Vi trenger mer digitale læremidler i skolen, og vi trenger lærere som vet hvordan de skal bruke dem.
Utdanningsdirektoratet jobber i disse dager med å fornye alle læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring. De nye læreplanene skal tas i bruk fra 2020, og formålet er at, «det elevene (…) lærer skal være relevant. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative». Da må teknologi få en større plass.
De fleste elever i ungdoms- og videregående skole i dag bruker smarttelefoner i livet utenfor klasserommet. Telefonen er et hjelpemiddel, underholdning og grunnleggende for å sosialisere. De fleste av dem vil også bruke telefonen eller annen smartteknologi i jobben de skal få senere. Det bør skolen ta utgangspunkt i, ikke ignorere.
Det finnes også flere grunner til at skolene bør ta i bruk mer teknologi i undervisningen: undervisningen kan tilpasses mange ulike behov i samme klasserom, så behovet for spesialundervisning kan reduseres. I tillegg kan undervisningen gjøres mer relevant og engasjerende, noe som kan bidra til å redusere fravær og frafall i skolen. Det er også mye billigere og enklere å oppdatere undervisningen hvis den baseres på digitale læremidler, og ikke bøker som kjøpes inn en gang i tiåret. I tillegg har det et miljømessig element, fordi man sparer mange trær ved ikke å produsere så mye papir.
Venstre og IKT-Norge mener at man med fagfornyelsen også bør vri mer av pengene som investeres i læremidler, til digitale læremidler. Skal man få til et tilstrekkelig digitalt løft må også bevilgningene økes. Alle elever må få tilbud om et minimum av digitalt utstyr. En slik minstestandard bør være en del av resultatet etter høstens runde med nye læreplaner. Lærerne må få tilbud om relevant videreutdanning og kompetanseheving i IKT. Dette vil Venstre arbeide for i budsjettrundene.
Til sist mener vi at det bør satses ikke bare programmering og teknologifag som metode, men også som fagområde i bred forstand. På denne måten ville opplæringen blitt likere for alle elever, og de ville hatt likere muligheter i arbeidslivet og livet for øvrig.
