I en artikkel på Digi.no Redegjør Inga Nordberg om Akson og Aksons målbilde i sammenheng med smidig utvikling. Dessverre viser Inge Nordberg sviktende innsikt i hvordan store kompliserte IT-prosjekter fungerer i praksis, dets natur og utfordringer. Trolig skorter det betydelig på praktisk erfaring. Spisse tunger vil si at det er mye «lettere» å ønske seg «giga-IT-prosjekter» enn å gjennomføre dem i praksis. Dessverre viser forskning og det meste av statistikk, at det er tilnærmet umulig å gjennomføre slike prosjekter (som Akson) i Norge.
La meg først slå fast at Visma, som landets ledende leverandør av Pleie og Omsorgsløsninger til kommunal sektor, tilslutter oss behovet for mer moderne løsninger for helsesektoren. Det er et skrikende behov i tjenesten for dette. Hverken kommunene, eller vi, har investert tilstrekkelig. For eksempel betaler i dag en kommune kun 50-100.000,- årlig for en full pleie- og omsorgsløsning. Slikt blir det ikke gode IT-løsninger av. Derfor investerer Visma anslagsvis MNOK 300 i vår nye Pleie og Omsorgsløsning – Flyt Omsorg er i pilot og testes ut nå.
Modellen for Akson er svært kostbar for samfunnet og og gjennomføringen har skyhøy risiko
Det er også viktig å presisere at et tilnærmet samlet fagmiljø, nå fraråder Aksons gjennomføringsmodell, slik Inga Nordberg forfekter. Saken debatteres heftig på dagensmedisin.no og i media forøvrig. Modellen for Akson er svært kostbar for samfunnet og og gjennomføringen har skyhøy risiko. Kvalitetssikringsunderlaget konkluderer med det samme. Det trengs ikke flere konsulenter eller dyre granskninger for å forstå at et IT-prosjekt til 12 milliarder som skal ta 10 år - ikke er særlig smart! Det er desverre en fattig trøst at målet med Akson er godt.
Undertegnede sitter personlig som ansvarlig i et lite knippe store og langvarige IT-prosjekter. Prosjekter vi, det vil si både kundene og leverandøren, gjerne skulle ønske tok en annen vei. Felles for dem er at prosjektene hadde for store ambisjoner (derigjennom risiko) I de store ambisjonene glemte man hva man faktisk skulle forbedre/oppnå. Analogien til Akson vil være at man mest sannsynligvis ikke vil evne å forbedre arbeidshverdagen for leger, sykepleiere osv. Isteden slukes man av «et spennende og besnærende giga-prosjekt» som blir altoppslukende. Igjen sitter pasienter og ansatte i omsorgstjenesten, med svarteper. De fikk ingenting.
Hadde IT-prosjekter vært fysiske prosjekter, det vil si at vi bygget noe som alle kunne se og føle fremdriften av, så ville trolig store IT-prosjekter lettere kunne la seg gjennomføre. Partene i et slikt prosjekt vil kunne «ta og føle» på fremdriften Men dessverre, det vi i IT-bransjen lager er sjeldent fysisk. Dessverre tar Akson for lang tid og koster for mye.
For kommunene, fastleger, sykepleiere osv vil et valg «om å gå inn på Akson» være et valg mellom pest og kolera. Ledelsen vil måtte stille seg følgende spørsmål; «Skal vi ha færre ansatte og bedre IT-system, eller flere ansatte og dårlig IT-system?» Dette samtidig som antall pasienter eksploderer.
Diskusjonen om smidig eller ikke, er derfor et blindspor. Blindsporet svarer ikke på det det grunnleggende problemet eller spørsmålet man burde ha debattert; Finnes det bedre, billigere og mer effektive løsninger enn Akson?
Heldigvis er det fortsatt mulighet for å stoppe.
