I løpet av tre uker klarte Norge å utvikle en digital kompensasjonsordning for næringslivet.
Dette er unikt i verdenssammenheng. «Vår digitale infrastruktur, de ansattes kompetanse og innsatsvilje og evnen til å samarbeide tillitsfullt, er de viktigste grunnene til denne suksessen», sier adm. direktør i Finans Norge Idar Kreutzer, konsernsjef Kjerstin Braathen i DnB og skattedirektør Hans Christian Holte i en kronikk.
Hvordan skal vi unngå at denne bragden blir en døgnflue, en parentes i digitaliseringen av Norge, når behovet for løsningen er borte om 3 måneder? Kan erfaringene bidra til den omstilling Norge må gjennom når koronakrisen er over?
Da må vi kjenne historien, lære av erfaringene og utvikle en visjon.
Historien
I 2012 startet Lars Erik Fjørtoft arbeidet med å modernisere Bankenes Standardiseringskontor (BSK). Visjonen var at bankenes infrastruktur for betalingsformidling skulle være fleksibel nok til å utvikle nye tjenester for bankene, men også kunne være en infrastruktur for samhandling mellom aktører i andre bransjer. Internasjonale standarder og etablering av en moderne infrastruktur for meldingsutveksling, var de viktigste tiltakene.
Da måtte en utvikle en sikker løsning for digital deling av data. Flere miljøer hadde arbeidet over tid med dette problemet. I Danmark var en slik løsning tatt i bruk i 2011 mellom Skatteetaten og Danske Bank. Den løsningen kunne ikke brukes i Norge da vi (i motsetning til Danmark) ikke hadde innført Digitalt førstevalg. Dermed hadde en ikke god nok lovhjemmel.
Mulighetene ble diskutert videre i ulike miljøer. I en workshop som Altinn@innovasjon arrangerte høsten 2014, kom gjennombruddet. Altinn@Innovasjon var da ledet av Andreas Hamnes, og Finans Norge/BSK var blant deltagerne. Steinar Skagemo holdt en presentasjon: »Slipp dataene fri – de er mine». Den ble avgjørende for både forståelsen og engasjementet rundt viktigheten av en digital samtykkebasert løsning. Da var også Digitalt førstevalg innført i Norge slik at samtykke som rettslig grunnlag, var til stede.
Skattedataene var på det tidspunkt i et format som ikke var anvendelig for bankene. I arbeidet med ny Skattemelding skulle dette endres. Frithjof Indseth og IKT-direktør Karl Olav Wroldsen fra Skatt fikk gjennomslag for at arbeidet med formatendringen ble forsert slik at den kunne brukes i den digitale løsningen om samtykkebasert lånesøknad.
Løsningen ble utviklet i Altinn hvor særlig Andreas Rafaelsen, men også Niklas Sandqvist fra BSK, var sentral. Den første versjonen ble satt i produksjon i 2016. Selve løsningen kostet ca. 1 million; en lav kostnad som senere viste seg å ha høy gevinst.
Samtidig ble tanken om et verdikjedesamarbeid løftet opp til et strategisk nivå:
Næringsdepartementet hadde i 2012 satt i gang Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet med mandat som gjelder for hele forvaltningen. Hans-Jørgen Blomseth ble ansatt som prosjektleder. Det var en rolle som snart skulle få stor betydning for etableringen av digitalt privat-offentlig samarbeid.
Sommeren 2014 avholdt Altinn@Innovasjon en ny workshop hvor Regjeringens Forenklingsprosjekt deltok. Her så en at den digitale samtykkeløsningen ikke bare kunne brukes i verdikjedesamarbeidet innen banksektoren, men også i transaksjoner mellom privat og offentlig sektor. Det tankesettet som Finans Norge/BSK hadde, ble på denne måten forent med Regjeringens Forenklingsarbeid i et felles strategisk konsept.
Det vekket Finansdepartementets interesse. Regjeringsnotater viste både hvilken næringsmessig, men også samfunnsøkonomisk lønnsomhet det lå i et slikt samarbeid. Kontakt ble nå etablert med ledelsen i Finans Norge, som supplerte de kontakter altinn@Innovasjon hadde med Finans Norge/BSK.
Dette ga resultater. Våren 2015 ble et pilotprosjekt «Automatisk innhenting av ligningsdata til lånesøknad» besluttet igangsatt. Samtidig ble en «topplederdialog» etablert for å forankre samarbeidet og prosjektet hos samarbeidspartnerne. Hovedprosjektet startet i 2016 med Altinn som prosjekteier, og Sparebank 1 Hedmark (og senere DnB) som pilotbank, samt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene (BR). Det ble starten på Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP).
Men veien dit hadde ikke vært uten snubletråder:
BSKs kjernevirksomhet var betalingstransaksjoner, ikke lånetransaksjoner. Siden dette var utenfor kjernevirksomheten, måtte en «trikse litt» med budsjettene for å finne finansiering til prosjektet. De samfunnsøkonomiske gevinstene som ble utarbeidet, bar også preg av stor kreativitet. Det var derfor viktig å få med styret i BSK på dette; støtten fra styreleder Eldar Skjetne var helt avgjørende. Det var heller ikke lett å få bankene med på et slikt prosjekt; skepsisen til samarbeid med byråkratiet i offentlig sektor fristet ikke. En hadde ferskt i minnet hvor vanskelig det var å få BankID til å bli ett av innloggingsalternativene i ID-porten.
I juni 2017 ble prosjektet «samtykkebasert lånesøknad» lansert med brask og bram med finansminister Siv Jensen til stede. Prosjektet fikk i 2019 Digitaliseringsprisen.
Da Regjeringen besluttet «å stenge samfunnet» i mars 2020, ble tanken om en digital kompensasjonsordning for næringslivet lansert. Finansminister Jan Tore Sanner henvendte seg til Skatteetaten og spurte hvor lang tid det ville ta å utvikle en slik «portal». Svaret var 2 måneder. Det var for lang tid. Næringsdepartementet mente at en skulle henvende seg til Finans Norge og DSOP-miljøet. Svaret der var 3 uker dersom en gjorde noen endringer i det konseptet som var lagt til grunn. Den viktigste endringen var at myndighetskontrollen ble lagt til Skatteetaten, og ikke til DnB. Den endelige løsningen er en noe enklere utgave enn det konseptet Skatteetaten vurderte.
Erfaringene
Hvorfor er DSOP blitt en så stor suksess?
Det er resultat av en innovasjon nedenfra, og en fri tankeflukt mellom ulike miljøer.
Både Finansnæringen og BR/Altinn hadde erfaring med samarbeid mellom «konkurrenter» for å nå et felles mål med større verdi for helheten enn det den enkelte aktør kunne oppnå alene; Finansnæringen fra etableringen av felles infrastruktur for betalingsformidling gjennom BSK og Bankenes Betalingssentral (nå Nets) og BankID, og BR og Næringsdepartementet fra etableringen av Altinn og de bransjesamarbeid de hadde initiert tidligere (havbruk og landbruk).
Denne tillitsbaserte samarbeidsmodellen ble i DSOP-prosjektet videreutviklet gjennom en porteføljestrategi som balanserer nytte og verdi mellom aktørene. Samarbeidet viste også verdien av overføring av innovasjonskunnskap på tvers av sektorgrenser.
Finansnæringen og BR/Altinn har begge en klar resultatorientert tilnærming for å skape løsninger i fellesskap med «sine kunder». Det har blitt gitt tillit ned «i systemet», samtidig som korte beslutningsveier har ført til at en har unngått forvitring av beslutninger som følge av organisatorisk motstand. God ledelsesforankring har i den sammenheng vært avgjørende for å skape en felles ambisjon på tvers av sektorer. Her har både Idar Kreutzer, Lars Peder Brekk og Hans Christian Holte vist seg som både visjonære og støttende ledere.
«Kompensasjonsordningen» var en kjempefin dugnadsinnsats! Men den hadde ikke vært mulig uten det forarbeid som var gjort.
Visjonen
Hensikten med kompensasjonsordningen til næringslivet er å holde bedriftene «i live» til pandemien er over. Men politisk må en se videre: Hvordan kan en iverksette etterspørselsstimulerende tiltak slik at bedriftene har et marked når økonomien åpner?
Slik må en også tenke om den digitale løsningen når den om 3 måneder er uaktuell. Erfaringene viser at Den digitale samhandling mellom offentlig og privat sektor må være driveren for omstilling i og av næringslivet og offentlig sektor.
Legges denne visjonen til grunn vil erfaringene fra tidenes digitaliseringsbragd kunne bli en investering for fremtiden. Også når «kompensasjonsordningen for næringslivet» er historie.
