Det er Eksportkreditt Norge og bransjeorganisasjonen IKT-Norge som sammen har bestilt rapporten «Verdiskapning og internasjonalisering i IKT-næringen» fra analyseselskapet Menon Economics. I tillegg til å tallfeste størrelsen på norsk IKT i utlandet ønsket vi å avdekke hindre for økt internasjonalisering. For Eksportkreditt er økt innsikt i IKT-bedriftenes behov også viktig for å kunne tilby enda bedre finansieringsløsninger til næringen.
Funnene er dog relevante for langt flere enn oss.
Først, de gode nyhetene:
Stor omsetning fra datterselskaper i utlandet
På ett måltall er IKT-næringen en betydelig eksportindustri. Inkludert både salg fra datterselskaper i utlandet og eksport fra Norge solgte IKT-bedriftene i 2017 for 165 milliarder kroner i utlandet. Til sammenlikning omsatte olje- og gass leverandørene for 100 milliarder kroner i utlandet i fjor, i følge tall fra Rystad.
Målt på internasjonal omsetning er IKT Norges tredje største eksportindustri etter olje og gass, og maritime næringer.
Den «klassiske» eksporten—altså salg fra Norge til utenlandske kunder—sto midlertid for kun 28,5 milliarder av den samlede internasjonale IKT-omsetningen på 165 milliarder. Det tallet er mer beskjedent: IKT utgjorde litt mer enn 2 % av samlet norsk eksport på om lag 1 250 milliarder kroner i 2017. Målt i «klassisk stil» kommer IKT inn på åttende plass over Norges største eksportnæringer.
Det er med andre ord salg fra datterselskapene i utlandet som drar lasset.
Vekst og ambisjoner
IKT er blant de eksportnæringene som vokser mest. I seks-årsperioden mellom 2012 og 2018 var veksten i klassisk eksport på 30 prosent.
Og nettopp «vekst» er beskrivende for IKT-bransjen. Menons kartlegging—som bygger på eksportdata fra SSB, en spørreundersøkelse sendt til mer enn 300 IKT-bedrifter pluss dybdeintervjuer med enkeltselskaper—viser at IKT-bedriftene er langt mer ambisiøse og internasjonalt-rettede enn snittet av norske eksportbedrifter.
I sine prognoser for fremtidig vekst anslår IKT-bedriftene i gjennomsnitt en årlig vekst på 7 prosent fram mot 2020. Nær halvparten av bedriftene oppgir at veksten i hovedsak vil skje ved salg av kunder til utlandet.
Disse tallene viser at norsk IKT næringen kan bli større. Mye større.
Så til de, vel, mindre gode nyhetene.
Halverte markedsandeler
Til tross for vekstambisjoner er norske IKT-bedrifters markedsandeler på verdensmarkedet halvert siden 2010. Den ene forklaringen er at fremadstormende IKT-selskaper i Asia, og spesielt Kina, tar markedsandeler i store jafs i et globalt marked som er i eksplosiv vekst.
Hvis noen skulle tvile på den økende konkurransen fra øst anbefaler vi en studietur til Shenzhen, Kinas «techhovedstad.»
Den andre forklaringen på fallende markedsandeler er at norsk IKT-eksport i hovedsak er konsentrert på lavvekstmarkedene nær oss, altså i Nord-Europa. Det store unntaket er omsetningen fra Telenors datterselskaper i Asia.
IKT-næringens har dessverre fallende markedsandeler til felles med resten av eksportindustrien. Justert for pris har ingen andre land mistet større markedsandeler av det globale eksportmarkedet de siste tjue årene enn det Norge har. Det viser OECDs Export Performance Index. Det er en realitet som burde tatt større plass i det offentlige ordskiftet.
Konsentrasjon mot store bedrifter
Et annet trekk som IKT-næringen deler med resten av eksportindustrien er en slagside mot store bedrifter, med ditto lav SMB-andel. I følge Verdensbanken har Norge trolig verdens største konsentrasjon mot store eksportbedrifter: de én prosent største bedriftene står for 70 prosent av norsk eksport. Tilsvarende andel for resten av verden er 57 prosent.
IKT-næringen er enda mer, og oppsiktsvekkende, konsentrert. Ti selskaper sto for hele 89 prosent av den internasjonale omsetningen på 165 milliarder kroner i 2017. Telenor, med salg fra datterselskapene i utlandet på 100 milliarder kroner, dominerer. Bak dem følger ledende selskap som Visma og Atea.
Vi hører mye om fintech, helsetech og spillindustri, men så langt står disse framvoksende segmentene for en liten andel av salget til utlandet.
Det er en styrke at vi har flere større konkurransedyktige IKT-selskaper. Samtidig kan det se ut som om næringsstrukturen er en utfordring. «Det eksisterer i liten grad større lokomotiver som drar små og mellomstore bedrifter med seg ut i større leveranser», i følge Menon-rapporten.
Barrierer for internasjonalisering
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk overrakt rapporten på IKT-Norges juleseminar onsdag denne uka.
Den burde gi nyttig input til hans ryddejobb i det han har kalt «jungelen» av offentlige virkemidler—og til å utvikle gode rammevilkår for IKT-næringen mer generelt. Røe Isaksen oppfordret bedriftene til å spille inn forbedringsforslag via bransjeorganisasjoner som IKT-Norge.
Kapasitet er en viktig flaskehals, og mangel på IKT kompetanse i Norge viser seg å være et av de største hindrene for utenlandsvekst. IKT-Norge mener at det bør være et viktig signal til regjeringen om at en opptrapping av IT-studieplasser er en nødvendig forutsetning for norsk konkurransekraft.
I Eksportkreditt Norge merket vi oss at eksportbedriftene melder at kapitaltilgang er en viktig barriere for videre internasjonalisering. En tredjedel av bedriftene peker på begrenset tilgang til investorkapital og lånefinansiering som en hindring.
Eksportkreditt har de siste årene blant annet økt markedsføring samt forenklet låneprosesser og -dokumentasjon for å gjøre Eksportkreditts tilbud om finansiering til IKT-bedriftenes kunder i utlandet mer attraktivt. Rapporten gir oss nyttig input til ytterligere forbedringer. Samtidig er det en realitet at dagens tilbud treffer smalt, og utenfor behovene til mange bedrifter i IKT-næringen.
Rapporten konkluderer om IKT-næringen: «Et utvidet eksportfinansieringstilbud om lån til norske eksportbedrifter, som en del andre land tilbyr sine eksportbedrifter, ville ha en utvidende effekt for finansieringstilbudet for IKT-sektoren.»
