Etablerte grunnstrukturer og løsninger har bidratt til at teknologi nå spiller en rolle i å bekjempe korona. Det er imidlertid vanskelig å ta de tunge og virkelige innovative løftene mens det står på som verst. Det viser innsikt Direktoratet for e-helse har innhentet under krisen.
Det står ikke på ideene
I arbeidet med den nasjonale porteføljen over digitale koronatiltak fikk vi tidlig signaler fra helse- og omsorgssektoren om at løsninger som raskt kan tas i bruk må prioriteres. Ofte er det ikke teknologien og de gode innovative ideene det står på, men å innarbeide nye rutiner og prosesser kan bli uoverkommelig for dem som står midt i en pandemi. Da er det viktig at nye digitale hjelpemidler er enkle og raske å ta i bruk. Det er også vesentlig raskt å kunne nå ut til hele befolkningen. I de fleste tilfeller betyr dette at tiltakene må koples til løsninger og plattformer som allerede finnes i helsetjenesten og som mange allerede bruker.
Etablerte løsninger som grunnlag for digital suksess
Fra februar til mars steg antallet besøk til helsenorge.no fra ca. 4 millioner til 10 millioner. Vi så en vekst i bruken av fastlegetjenestene på portalen på 276 prosent. Enkelte uker har det vært flere digitale konsultasjoner enn fysiske konsultasjoner i primærhelsetjenesten. Både innbyggere og helsepersonell vist en imponerende evne til endring ved raskt å ta i bruk digitale verktøy. Dette har vært mulig nettopp fordi vi allerede har gode plattformer som helsenorge.no og etablerte videoløsninger å bygge på i Norge.
Lære av land som har vært gjennom flere kriser
Det vi så langt ser av digitale koronatiltak internasjonalt, viser at vi her hjemme har innført eller påbegynt tilsvarende løsninger som andre europeiske land. Dette dreier seg om bruk av videokonsultasjoner, symptomregistering og smittesporing. I tillegg spiller nasjonale innbyggerportaler en stor rolle i å nå befolkningen med oppdatert informasjon.
Samtidig må vi lære og la oss inspirer av det som skjer i andre land, noe som har skjedd i utviklingen av den norske smittestoppappen. Denne startet med at professor Christophe Fraser ved Oxford University tok initiativet til en app i Storbritannia, og fikk gehør for det der. Fraser kjenner direktør i Norsk forskningsråd John-Arne Røttingen, som igjen lanserte ideen om en norskutviklet app for direktør Camilla Stoltenberg i FHI. Helse- og omsorgsdepartementet ga raskt klarsignal for å jobbe videre med appen.
Noen høyteknologiske asiatiske land har utviklet andre spennende digitale løsninger på koronautfordringene. Sør-Korea er et av de landene som har taklet krisen godt. En hovedårsak til dette er at de brukte erfaringen fra utbruddet av MERS i 2015 til å ta noen viktige grep som gjorde dem bedre forberedt. Blant annet hadde de utviklet et effektivt varslings- og informasjonssystem omfattende sporingssystem for kontaktsmitte, og streng karanteneovervåkning.
Ta grep for å sikre innovasjon
Nå er det viktig å opprettholde endringstempoet og samle innsikt, slik vi blant annet gjør i arbeidet med smittstoppappen. Da kan vi bygge på erfaringer fra denne krisen for å være bedre rustet neste gang. Det er nå vi legger grunnlaget for innovative løsninger som har effekt når en ny pandemi treffer, slik vi ser blant annet Sør-Korea har gjort. Forlaget til ny e-helselov skal sikre nasjonale e-helseløsninger som helsenorge.no forutsigbar finansiering i årene fremover, og er en viktig betingelse for at disse plattformene kan fortsette å spille en så viktig rolle som de har gjort i krisetid. Det skjer innovasjon i kriser, men kanskje ser vi ikke effekten av den før en ny krise oppstår.
Korona-krisen kan bli det som får oss til å gjøre digitalisering på ordentlig
