Forrige uke skrev Aftenposten om en ny norsk studie som viser at ved hjelp av kunstig intelligens (KI) stiller datamaskinen mer presis tarmkreftdiagnose enn legene, på kun tre minutter. I et nylig innlegg fra Universitetssykehuset i Oslo spådde også forskere og fagpersoner KI-revolusjon, og det ble nevnt en rekke områder hvor kunstig intelligens kan revolusjonere norske helsetjenester. Men denne revolusjonen kan vi dessverre se lenge etter, dersom nasjonal strategi for kunstig intelligens ikke følges opp med tiltak.
En metode utviklet av et team av forskere, utviklere og lab-personell ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo, viser at datamaskiner på tre minutter stiller datamaskinen mer presis tarmkreftdiagnose enn legene, med en treffsikkerhet på hele 62 prosent. Dette er fantastiske nyheter for helsenorge. Men reisen fra studie, til implementering av KI i helsenorge, krever at digitaliseringsministeren tar KI-grep.
Nasjonal strategi for kunstig intelligens som kom tidligere i år, er et godt grunnlag for det videre arbeidet med KI, og lister opp mange gode intensjoner. Nå håper vi at det gode grunnarbeidet som Nikolai Astrup fikk gjennomført i sin tid som digitaliseringsminister, følges opp av forpliktende tiltak av vår nye distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland.
For å lykkes med kunstig intelligens, må man ha mulighetsrom til å eksperimentere, i tillegg til en risikokapital
Det er bra at vi skal fokusere på næringer der vi leder og har komparative fordeler. Men dersom denne intensjonen ikke følges opp med tiltak og finansiering, er vi redde for at vi ikke kommer videre med arbeidet. For å lykkes med kunstig intelligens, må man ha mulighetsrom til å eksperimentere, i tillegg til en risikokapital. Det er ikke alle som har dette mulighetsrommet, spesielt kommunenorge og mindre bedrifter. Vi trenger derfor en finansieringsordning med tilgang til risikokapital for eksperimentering, og et konkret initiativ for fellesløsninger som mindre virksomheter som for eksempel kommuner kan benytte.
Videre må vi bli bedre på å identifisere samfunnsgevinster som kan realiseres ved hjelp av data. Estland har en ansvarlig funksjon for dette. Deres «Chief Data Officer» har ansvar for dataflyt, utviklingen av kunstig intelligens, og definerer hvor samfunnsgevinster kan hentes. Hva med å opprette en ansvarlig funksjon for dette, på tvers av offentlige virksomheter og departementer i Norge?
Stort potensiale i helsesektoren
Som det kommer frem i gårsdagens Aftenposten-sak og innlegget fra Oslo universitetssykehus, er potensialet for samfunnsgevinster store i helsesektoren. Men bruken av kunstig intelligens er i dag omdiskutert, og langt unna utbredt reell anvendelse. Vi opplever at de etiske prinsippene fra KI-strategien spenner ben på dem som ønsker å ta ut samfunnsgevinstene ved bruk av KI. Selv om de etiske prinsippene i strategien er gode og allmenngyldige, ser vi at de ikke er spesielt egnet til å gi helseledere KI-trygghet. KI-trygghet handler om å vite at man ikke gjør feil. Vi mener at bruk av KI for best mulig behandling, også burde være et etisk prinsipp. Vi vet at kunstig intelligens kan hjelpe helsepersonell å raskere finne enda bedre behandlinger. Blir det uetisk og ikke tilby behandling funnet ved hjelp av KI-assisterte IKT-systemer?
Vi trenger planer og tiltak
I etterkant av strategien har debatten om KI fortsatt i aviser og andre nyhetskilder. Utfordringene med bruk av KI er til stede, og dette farger debatten. Men mulighetene er også er mange og store. Det viser studien fra Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo. Vi håper nå at vår nye distrikts- og digitaliseringsminister fører videre det gode grunnlaget fra KI-strategien, og operasjonaliserer denne i form av planer og tiltak, ikke bare begrensende etiske retningslinjer.
