De neste årene vil all transport og samferdsel kobles mer sammen digitalt. Informasjon om skip, tog og ferger vil knyttes enda tettere og mer sømløst til tilbudet av buss, bildelingsordninger og sparkesykler. Begrepet omtales som intelligente transportsystemer (ITS), og vil bidra til løpende innovasjon og produktutvikling underveis.
Hør podcasten #teknisksett med ITS-sjef Trond Hovland her.
Bare i Norge er det en liten armada av selskaper og organisasjoner som er opptatt av intelligente transportsystemer. Begrepet ITS har i årevis samlet aktørene i både nasjonale og internasjonale fora. Her hjemme utgjør blant annet Ruter, Entur, Qfree, Jernbaneverket, Kartverket, Kystverket, Vy, Statens Vegvesen, rådgivende konsulentselskaper og fylkeskommuner stammen av ITS-aktører.
Grunnlaget for Entur
Begrepene digitalisering og elektrifisering er selvsagte begreper i arbeidet med å forbedre samspillet mellom aktørene. Arbeidet vil på sikt føre til bedre ruteplanlegging, mer effektiv bruk av transportmidler, bedret sikkerhet, større fleksibilitet og en økende grad av autonomi.
Et godt eksempel på hva samarbeid om deling av data kan føre til, er appen Entur. Der kan du planlegge reisen din fra Grimstad til Fredrikstad og attpå til betale for alle billettene i én transaksjon.
Hør #teknisksett med Entur-sjef Christel Borge her.
I dagens digitale verden tar vi gjerne slike løsninger for gitt. Vi har blitt blaserte, og tenker ikke på at mye skal være på plass for å kunne få et slikt system til å fungere. Først må alle ruter være oppdatert og tilgjengelig for deling. Slik det er i Norge. Hos oss er alle slike data fritt tilgjengelige. I tillegg til å sy sammen de strekningene du trenger for å reise fra A til B, har Entur også fått og tatt rollen som avregningssentral. Du kan betale for hele reisen hos Entur, som igjen fordeler pengene til Vy, Ruter og andre aktører.
Internasjonalt på topp
En grunnmur for å sy transporttjenestene sammen, er gode og oppdaterte digitale kart. Spesielt hva angår veinettet. Her har vi Kartverket, som sørger for stadige iterasjoner og oppdateringer av digitale kart for landet. Sammen med oppdatert informasjon fra Vegvesenet, sørger dette for et godt grunnlag å navigere i. Mange av oss som bruker Google Maps kan skjenke nettopp Kartverket en tanke. For Google henter sitt norske kartgrunnlag nettopp derfra.
Hør #teknisksett med Kartverkets avdelingsleder for landbasert kart, Tore Abelvik, her.
I det hele tatt er vi mer heldige enn mange forstår hva angår grunnlaget for ITS i Norge. Det er ikke mange land der navigasjonstilbydere som TomTom og Google fritt kan hente kart med høy grad av kompletthet. Ei heller er det vanlig at data fra alle kollektivselskaper er fritt tilgjengelige. Her har norske politikere gjort en god jobb. Og vært fremtidsrettet.
Norge troner faktisk i verdenstoppen innen disse tjenestene. Noe som igjen plasserer enkelte av våre norske tjenester på topp internasjonalt.
Mer enn bombrikke
En annen, og gjerne litt misforstått, suksess er Qfree. Selskapet som erstattet øvelsen «myntkast med venstre arm fra bilvindu» med en brikke som ble avlest når du kjørte gjennom bomstasjonen.
Mange tenker fortsatt på Qfree som selskapet som laget brikkene du fester i frontruten. I dag er de mye mer. De leverer bomsystemer til mange internasjonale markeder og er ledende på leveranse av bomstasjoner for automatisk passering. Det er en selvfølge for oss nordmenn at vi slipper å stoppe, eller kjøre sakte, for å passere en bomstasjon. Det er fortsatt ikke en selvfølge ute i verden. Det vi tar for gitt her hjemme, er en suksess ute i verden. Og her hjemme er vi attpå til så lei bomstasjoner at det har etablert seg et eget parti for å kjempe mot å betale for den slags passeringer. For å imøtekomme noe av (den iblant elleville) kritikken, er det nå snakk om veiprising. Også der er Qfree klar med løsninger, som sannsynligvis også vil bli internasjonalt ledende.
Hør #teknisksett med Qfree-sjef Håkon Volldal her.
Som forbrukere vil det imidlertid fortsatt mangle tjenester og tilbud. Det er fortsatt mange hull som kan tettes og på sikt vil komplettere våre forventninger og behov. Fordi aktørene er så mange og tilbyr flust med forbedringer hver for seg, ligger alt til rette for at vi kan forvente hyppige og stegvise forbedringer fremover.
Selvkjørende elsparkesykler
Elsparkesykler og elektriske bysykler vil også bli innlemmet i løsningene. På sikt muligens også med en viss autonomi, slik at de står og venter på deg nettopp der og når de trengs for å frakte deg videre. Uber har fortsatt – og inntil videre – en litt tabubelagt aura her hjemme. Uber-lignende løsninger vil uansett også kunne bli et godt tilskudd til tilbudet.
Systemet som bygges vil i det hele tatt kunne integrere alle typer kommende fremkomstmidler – enten det er autonome elektriske ferger eller flygende droner.
Hør #teknisksett med Halvor Vislie, sjefen i Hydrolift Smart City Ferries her.
Det er bare å glede seg til at stadig flere av oss vil kunne reise fra et sted vi er til et sted vi skal – og at stadig færre av oss må ta til takke med å reise fra et sted vi egentlig IKKE er til et sted vi egentlig IKKE skal.
Norsk forsvars-mobilnett kan gi nødnett i utrykningskjøretøyer
