I fjor var det FaceApp. Den gjorde det mulig å se bilde av seg selv som gammel. Appen var fra 2017, men det var først i 2019 at den ble skummel. Den var jo russisk, og alle vet jo at det ikke er smart å sende bilder av seg selv til Russland. Men å akseptere brukervilkårene og sende bilder til Snapchat og andre tjenester. Det har vi få problemer med.
I 2018 var det treningsappen Strava som gjorde det mulig å identifisere enkeltindividers geografiske plassering etter trening. Jeg var selv en av dem som ble spurt av media om ikke Strava burde være forbudt å bruke for militært personell. De andre treningsappene fikk jeg ingen spørsmål om.
I 2020 er det Tiktok som er skummel. En av verdens mest nedlastede apper ber om tilgang til kamera, mikrofon og annen personlig informasjon, og så er den jo fra Kina. Hvorfor den ikke allerede er forbudt i Norge må være et sikkert tegn på at vi i Norge er naive. India har jo allerede forbudt Tiktok sammen med andre kinesiske apper, og det samme vurderes i USA. At India og Kina ikke akkurat er gode venner om dagen, nevnes ikke.
Samfunnet, virksomheter og innbyggere har behov for økt bevissthet og evne til å beskytte seg i et helhetlig perspektiv. Det er smart å forstå hva alle apper gjør og foretar seg med informasjonen vår. Det er grunn til å være skeptisk til all informasjon som samles inn om oss. Om informasjonen senere benyttes til kommersielle formål eller til fremmed etterretning er vanskelig å forutse. Den risikoen eksisterer for all informasjon vi legger igjen digitalt. At store samlinger med data har enorm verdi på godt og vondt, bør vi venne oss til så raskt som mulig. Det er den samlede sum av alle apper og tjenester som bør bekymre oss. Ensidig fokus rettet mot kun den ene tjenesten fører bare til sikkerhetsmessig blindhet.
Selvsagt skal vi som myndighet undersøke teknologi som kan være kritisk for samfunnet. Og det gjør vi. Selvsagt har vi samarbeid med andre lands myndigheter som kan ha de samme bekymringene, og selvsagt skal vi si ifra når vi ser at tjenester faktisk misbrukes. Men vi er forsiktige med å gå etter enkeltprodukter nærmest på autopilot. Samtidig er vi heller ikke naive overfor enkelte lands vilje og evne til å bruke digitale tjenester til sin fordel.
Men det er smart å bruke kunnskap, ressurser og tiltak der de har størst sikkerhetsmessig effekt. Å overfokusere på enkeltprodukter, når det finnes 20 andre produkter som gjør akkurat det samme, er dårlig bruk av ressurser. Det blir som å sette inn alle ressurser for å se om det finnes svakheter i lufteluken høyt oppe på låveveggen, samtidig som låvedøren står halvåpen.
Forbud er vanskelig og lite ønskelig. Økt bevissthet og smart bruk er også vanskelig, men ønskelig.
I 2007 diskuterte Norge om Facebook burde forbys for spesielle yrkesgrupper. Vårt råd var at det ikke lot seg gjøre og det endte med beslutningen om å satse på bevisstgjøring knyttet til bruken av slike tjenester – ikke et forbud. Vi har fortsatt den innstillingen. Forbud er vanskelig og lite ønskelig. Økt bevissthet og smart bruk er også vanskelig, men ønskelig.
I USA og Storbritannia prøvde de seg med forbud mot bruk av sosialer medier for spesielle yrkesgrupper. Forbudet ble senere opphevet fordi det ikke lot seg håndheve og kun ga begrenset beskyttelse. Et samfunn kan vanskelig forby én app for visse grupper. Hvordan skal det praktiseres? Skal det gjelde alle? Skal det være straffbart å ha appen? Skal vi ha en teknologisk sperre som stanser appen på landegrensen? Vil et forbud mot enkelte apper kunne påvirke ytringsfriheten? Hvilke apper bør vi forby neste gang?
Teknologi i seg selv er vanskelig, sikringen av den likeså. Men mest av alt må vi arbeide med å sikre oss mot de uønskede konsekvensene av menneskelig misbruk av teknologien. For all teknologi kan misbrukes. Den teknologiske utviklingen stiller oss overfor en rekke nye utfordringer. Den utfordrer oss moralsk, etisk og juridisk. Den endrer måten vi kommuniserer med hverandre på og hvordan vi oppfører oss mot hverandre og mye mer. I iveren etter å få bedre sikkerhet skal vi skal vokte oss vel for at sikkerhetstiltakene ikke ødelegger de samme verdiene som sikkerhetstiltakene er ment å beskytte i utgangspunktet.
Da er det ikke sikkert at svaret ligger i å forby den enkelte appen eller digitale tjenesten. Det utelukker ikke å sette enkelte tjenester under lupen, men det kan være fornuftig å se situasjonen i et større perspektiv.
Det er summen av 100 apper som bør bekymre oss – ikke bare den ene!
Kommentaren ble først publisert hos NSM og er gjengitt hos Digi.no med tillatelse.
