- TORGEIR MAGNUSSEN, spesialetterforsker ved seksjon for digitalt politiarbeid og innovasjon i Oslo politidistrikt
Forsvaret betrakter cyber som et eget domene som griper gjennom de fysiske domenene. Cyberdomenet (cyber) representerer det digitaliserte samfunnet, og dette er det nye terrenget å operere i. Å kontrollere cyberdomenet er dermed et mål for Forsvaret.
«Cyberdomenet er et globalt domene realisert gjennom fysiske eller logiske sammenkoblinger av informasjonssystemer. Dette inkluderer fysiske og virtuelle nettverksenheter, kommunikasjonsinfrastruktur, media og data. Cybermakt er evne til å anvende eller projisere makt i eller gjennom cyberdomenet. Cyberoperasjoner er militære operasjoner i eller gjennom cyberdomenet», sa daværende oberstløytnant Bjarte Malmedal til Teknisk Ukeblad i 2013.
Bytter vi ut «militære» i siste setning i sitatet ovenfor med «polisiære», kunne sitatet like gjerne omhandlet politiet. Det er politiet som er samfunnets sivile maktapparat og fremveksten av cyberdomenet treffer politiet naturligvis like mye som den treffer Forvaret.
Vi kan si at cyberdomenet er vevd sammen med og er en del av de andre domenene (land, sjø og luft). Det kan likevel være fornuftig, også av politiet, å betrakte cyber som et eget domene.
Det får noen umiddelbare konsekvenser for politiet. Politiet må kunne beskytte befolkningen i cyber og utøve politimyndighet i og gjennom cyber.
Politiet må kunne beskytte befolkningen i cyber og utøve politimyndighet i og gjennom cyber
Herunder må politiet evne å etterrette, patruljere, forebygge og etterforske i cyber. Det krever at politiet evner å operere og anvende makt i og gjennom cyber. Motsatt – om politiet ikke anerkjenner cyber som eget domene – vil det kunne lede til at politiet ikke skaffer seg relevant kompetanse og at politiets rolle i samfunnet dermed vesentlig innskrenkes.
Politiet må naturligvis ta den teknologiske utviklingen og følgene av den inn over seg. Skal politiet gjøre det, trenger politiet en strategi eller overordnet tenkning rundt hvordan politiets kapabiliteter må tilpasses denne nye virkeligheten.
Politiet må erkjenne at cyberdomenet innebærer noe annet og langt mer gjennomgripende enn ny kriminalitet og et nytt sted å patruljere.
Det siste er imidlertid den mest åpenbare konsekvensen av cyber. Politiets evne til å bekjempe bedragerier er i dag avhengig av at politiet har kompetanse om e-post, IP-telefoni, sosial manipulering, anonymiseringstjenester og kryptering.
For å kunne bekjempe hvitvasking, må politiet ha kompetanse om kryptovaluta, og om politiet vil hindre overgrep mot barn og innførsel av narkotika, så må politiet kunne operere på Darknet og i andre undergrunns-fora.
Trakassering, trusler, integritetskrenkelser og oppfordring til hatkriminalitet er andre eksempler på angrep som nå realiseres gjennom cyberdomenet. Kommunikasjon, kraftforsyning, og transport kan settes ut av drift ved dataangrep.
Og for ordens skyld; om en blir svindlet, truet, trakassert, presset eller utsatt for overgrep i cyber gjør det ikke mindre vondt enn om det skjer i den fysiske verden.
Det andre er at cyber har endret og endrer måten vi lever våre liv på. Samfunnsaktiviteter som handel, banktjenester, kommunikasjon og sosialt samvær har helt eller delvis flyttet seg til cyber.
Organiserte kriminelle i Oslo beveger seg åpent i terrenget, men skjuler hvem de er og hva de gjør bak mobilabonnementet
Kodespråket for «det er få folk på jobb, så bare kjør hasjen over grensa» er ikke lengre «det er sol og fint vær», men klartekst kryptert ved hjelp av teknologi og bruk av apper som sletter innholdet kort tid etter at det er mottatt.
Organiserte kriminelle i Oslo beveger seg åpent i terrenget, men skjuler hvem de er og hva de gjør bak mobilabonnement registrert på stjålne identiteter. Narkotikaen kan distribueres via digitale hjelpemidler og tjenester som gjør det mulig å skille kjøpsavtale, betaling og overlevering langt mer effektivt enn kjeltringene i «The Wire» gjorde på gatehjørnene.
I en operasjon mot internett-bedragere ledet politiet gjerningspersonene til å foreta en rekke handlinger som etter hvert ga identifiserende informasjon. Dette avdekket blant annet deres fysiske oppholdssted.
Fremveksten av cyberdomenet har medført et behov for politiets tilstedeværelse på helt nye måter. Dette handler primært ikke om å opprette en konto i sosiale medier for kontakt med publikum, men for eksempel å kunne påvirke kriminelles handlinger under en etterforskning eller et pågående angrep.
Kompetanse om digitale nettverk og kommunikasjon, logger og spor etter aktivitet på nett og datasikkerhet var avgjørende for suksessen.
Politiet har lenge vært gode på sikring, tilrettelegging og etterforskning av elektroniske spor fra lagringsenheter og skyen.
Politiet må også ha kunnskap om hvordan nye teknologier kommuniserer, om innbruddsverktøy og metoder (skadevare og sosial manipulering) og om systemer og metoder for beskyttelse av data (informasjonssikkerhet). Det viktigste er likevel evnen til å omsette denne kunnskapen gjennom en helhetlig forståelse av samspillet mellom teknologi og samfunn.
Kompetanse om cyber-taktikk og etterretning i cyber vil være sentralt
Informasjon om identitet, relasjoner og tilstedeværelse i det fysiske domenet vil være representert og spredt, ofte som flyktige data, i cyberdomenet.
Fragmenteringen medfører økt kompleksitet og innebærer at politiet må evne og innhente og bearbeide både informasjon fra cyberdomenet og det fysiske domenet samlet sett. Kompetanse om cyber-taktikk og etterretning i cyber vil være sentralt og politiet må evne å orientere seg tilstrekkelig i dette domenet for å kunne utøve sin rolle i landskapet, slik det i dag ser ut.
Den teknologiske utviklingen endrer både utfordringer og muligheter for aktører på tvers av virksomheter globalt. De som ikke lykkes med tilpasningen, men i stedet konsoliderer egen posisjon, blir tvunget i forsvar og taper terreng.
En fellesnevner for virksomheter som lærte dette på den harde måten er at de ikke maktet å endre seg i tide: Som for eksempel musikk- og videobransjen og taxi- og hotellnæringen.
Politiet bør løpende spørre seg hvordan endringene i landskapet kan true eller utvikle virksomheten, herunder hvordan behovet for strategiske, operasjonelle, taktiske og tekniske sider av virksomheten må endres i takt med teknologiutviklingen.
Den teknologiske utviklingen innebærer store muligheter for å jobbe mer optimalt og med større treffsikkerhet. Politiet må løpende vurdere hvordan evnen til å løse politioppgavene endres i takt med den raske teknologiske utviklingen.
Å anerkjenne behovet for endring er ikke nok. Vilje og evne til endring er avgjørende.
Mens aktører i privat sektor konstant dytter hverandre fremover i en evig kamp for overlevelse og ønske om å oppnå konkurransefordeler, må politiet utvikle seg for å hindre at politioppgavene blir overtatt av andre aktører. Det teknologiske kappløpet resulterer ofte i en
uforutsigbar utvikling som påvirker ut over det som var tenkt. For noen aktører representerer dette utfordringer.
Digitaliseringen kan ikke fra et politiperspektiv reduseres til et spørsmål om verktøy og teknikker
For andre gir det muligheter som blir utnyttet for å tjene sine formål, lovlige eller ulovlige. Skal politiet evne å orientere seg og tilpasse seg disse utfordringene og mulighetene uten å bli intimidert av det ukjente terrenget dette utgjør, må politiet skaffe seg en grunnleggende forståelse for cyberdomenet som går utenpå de tekniske aspektene og deres umiddelbare virkning på omgivelsene.
Politiet må for eksempel forstå de teknologiske aspektene av «Internet of things» og hvordan dette virker i seg selv, men det er like viktig at politiet ser og forstår de sosio-tekniske aspektene – måten dette endrer hvordan vi lever våre liv på, hvordan man forholder seg til (oppfatter og interagerer med) omgivelsene, hvilke sideeffekter og ringvirkninger som oppstår og hvordan disse relaterer seg til hverandre.
Digitaliseringen kan ikke fra et politiperspektiv reduseres til et spørsmål om verktøy og teknikker, og cyber kan ikke betraktes som et separat domene adskilt fra virkeligheten.
Politiets tankesett vil avgjøre i hvilken grad politiet klarer å tilpasse seg. Politiet må se landskapet utover en mengde tekniske innretninger. En grunnleggende solid teknisk forståelse er essensielt, men politiet må, i likhet med Forsvaret, også ha et tankesett som gjør politiet i stand til å heve blikket til de taktiske og strategiske perspektivene.
Uten et rammeverk som bygger på denne erkjennelsen, blir det vanskelig å tilpasse politiet til den teknologiske utviklingen. Det blir til og med vanskelig å opprettholde politiets tilstedeværelse og funksjon i det fysiske domenet.
Politiet må evne å operere i den dimensjonen disse domenene utgjør samlet.
Denne kommentaren er først publisert hos Politiforum. Kronikken er republisert hos digi.no med tillatelse fra artikkelforfatter.
