Det kommende halvåret har regjeringen og Stortinget store muligheter til å gjøre viktige prioriteringer som øker Norges konkurransekraft, men da må tempoet i kompetansehevingen økes betraktelig.
IT-bransjen står for en viktig del av verdiskapingen i Norge. Vår bransje står for løsninger som er selve plattformen for forretningsutvikling i næringslivet og for myndighetene. Med en så viktig posisjon, må IT-bransjen ha tilgang på nok og riktig kompetanse. I tillegg må bransjen kontinuerlig endre seg og heve kompetansen for å kunne løfte samfunnet videre.
På kompetanseheving er nå etterslepet farlig stort. IKT Norge og Abelia har i flere år påpekt at Norge må styrke satsingen på kompetanse for å henge med i digitaliseringen. Det gjelder innen områder som grunnskoleutdanning, videregående og høyskole, så vel som etterutdanning og læring på jobb.
Her er mye ugjort, og bevilgningene må økes betraktelig for å kunne nå målsettingen om at digitale ferdigheter skal være en del av norske elevers grunnmur. Koding i skolen må også styrkes. I regjeringens forslag til statsbudsjett bevilges det kun 10 millioner til dette tiltaket, noe som ikke er i nærheten av å dekke behovet. I forslaget er det heller ikke lagt inn midler til økning av antallet IKT-studieplasser. Behovet er på minst 6000 IKT-studieplasser årlig, men i budsjettet legges det opp til 2000 studieplasser. Til sammenligning uteksaminerer Ukraina 20.000 IT-ingeniører årlig!
Også på etterutdanning skulle jeg gjerne sett en mer kraftfull satsing. 130 millioner må sies å være småpenger, når oppgaven er å sikre at voksne får fleksible videreutdanningstilbud.
Må ta utfordringen sammen
Myndighetene kan ikke ta ansvaret for kompetanseutfordringene alene. Det er et ansvar bedriftene, myndighetene og de ansatte må ta sammen. Næringslivet kan bidra gjennom økt kompetansetilbud på jobb og gjennom samarbeid om opplæring med andre bedrifter både i og utenfor egen bransje. I tillegg bør myndighetene vurdere skatteincentivene for kompetanse, der arbeidsgivere gis tilskudd eller lavere skatt for å etterutdanne sine ansatte.
Det regjeringsoppnevnte Digital21-utvalget leverte i september sine forslag til hvordan myndighetene og næringslivet kan utnytte mulighetene digitaliseringen gir. Innstillingen peker på et veikart der næringslivet, akademia og offentlige aktører må løse viktige oppgaver sammen.
Første anledning til å følge opp forslagene var da regjeringen i oktober la frem forslag til statsbudsjett for 2019. Dessverre er det satt av kun 10 millioner kroner til å følge opp forslagene fra Digital21. Teknologiløft for muliggjørende teknologier, IKT-sikkerhet og digitalisering ble på sin side avspist med kun 260 millioner. Ja, en kvart milliard er mye penger, men bare som smuler å regne for et næringsliv som skriker etter fremtidsrettede løsninger.
Kompetanseutfordringen er så viktig at små og stykkevise økninger ikke er tilstrekkelig. Det blir som å lappe på hullete asfalt: veien blir så vidt kjørbar, men vil ikke holde gjennom neste vinter. For å kunne lede an i digitaliseringen, og ta i bruk alle de mulighetene Norge har, må midlene til digitalisering og kompetanse økes vesentlig og satsingen må bli mer helhetlig og langsiktig. Gode systemer for etter- og videreutdanning vil fremover få økt betydning både for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet. Nøkkelen ligger i å løse kompetanseutfordringene, og denne kompetansedugnaden må løses i fellesskap mellom bedriftene, myndighetene og de ansatte.
Jeg håper Stortinget nå gjør de nødvendige grep, og sørger for økte bevilgninger til kompetanse ved behandlingen av budsjettet. Norges internasjonale konkurransekraft kan styrkes vesentlig om vi gjør de nødvendige grep og satser kraftigere på kompetanse! Vi kan ikke risikere at kompetansemangel blir den største fartsdumpen for norsk næringsliv fremover!
