Blant prosjektene han har ledet er rapporten om dokumentasjonsforvaltning og arkiv i SKATE, og det påfølgende arbeidet med en referansemodell for arkiv. I dag jobber han med digitaliseringsprosjekter i IT-samarbeidet i Grenland. Foto: Privat
I vår forståelse og utvikling av teknologi, ser vi normalt mot fremtiden. Men fortidas mennesker brukte også teknologi. Egypterne bygde pyramider, grekerne lagde dampmaskiner og kineserne fant opp seismografen. Denne teknologien pekte mot deres fremtid - en fremtid som er historie for oss. Kan intensjonene og ambisjonene bak fortidens teknologier lære oss noe om hvordan vi skaper nye digitale løsninger i dag?
“Fortida er et ukjent land” er tittelen på en bok om historie. Tittelen er ikke bare en elegant formulering, men minner oss på at avstand, i rom eller tid, ofte betyr noe ukjent. Men hva er ukjent for oss?
I vår virkelighet er kjøreruten planlagt på forhånd, restauranten som skal besøkes nøye evaluert, og menneskene du skal møte allerede plassert i en altomgripende kontekst. Hvordan påvirker all denne informasjonen oss?
Store mengder informasjon gjør det lettere å forstå og ha kunnskap om samfunnet. Enkelte forskere oppfatter til og med kroppen som et integrert informasjonssystem. Så hva skjer når vi slutter å lete etter nye mønstre i informasjon, når vi overlater hverdagstankene og gjøremålene til programvare skrevet av andre?
En mulig teori er at IT-systemenes voldsomme utbredelse gjør oss mindre spesielle.
Et eksempel er fortidas dannelsesreise. En typisk dannelsesreise innebar at hovedpersonen dro ut for å oppdage verden, overvinne hindringer og utvikle seg. I dag er konseptet i stor grad redusert til turisme på samlebånd, understøttet av framveksten av moderne logistikkløsninger. I verste fall reduserer også offentlig forvaltning innbyggeren til en passiv mottaker av forhåndsdefinerte tjenester, framfor å være en aktiv dialogpartner.
Om vi gir rom for et historisk blikk på vår egen digitalisering kan vi oppdage at mål og mening for virksomheter og individer er to svært forskjellige ting, selv i dag, hvor IT-verktøyene strømlinjeformer oss døgnet rundt. Derfor kan vi lære mye av historie om mangfold, kompleksitet og ulike verdisyn. Uten historiske briller kunne pyramidene like gjerne vært laget av romvesen, og våre egne IT-systemer blitt oppfattet som verdinøytrale og tidløse verktøy. Strukturer og teknologi er derfor ikke nok. Meningsfull digitalisering forutsetter også at farene ved kontekstløs systemtenkning motarbeides, blant annet gjennom en forståelse av fortiden.
Om offentlig sektor er rigget for økt tverrfaglighet og selvrefleksjon er et annet spørsmål.
Kunnskapsarbeidere i alle yrker kan uansett dra nytte av de humanistiske fagene for å bli mer innovative, selvorganiserte og samarbeidsorienterte.
