Som norskspråklig IT-journalist er jeg kanskje mer enn gjennomsnittlig opptatt av det norske IT-språket. Generelt brukes det veldig mange engelske begreper, og som en norskspråklig avis har digi.no alltid forsøkt å finne gode, norske uttrykk som kan bidra til å gjøre temaene vi skriver om tilgjengelig for flere, uten at språket blir for upresist. Det blir ofte mye diskusjon av slike forsøk, og det er bra.
Men denne gangen er det ikke bruken av et fremmed, engelskspråklig uttrykk jeg har lyst til å ta opp, men ett som i utgangspunktet burde være godt integrert i det norske språket – nemlig ordet data.
Dette ordet har i alle fall fire betydninger på norsk.
«Data» som i datamaskin
Mange med IT-bakgrunn har i alle år irritert seg litt over at andre kaller datamaskinen eller PC-en for «dataen» (eller helst «data'n»). Akkurat det er nok en tapt sak, selv om «data'n» av mange har blitt byttet ut med «læpptoppen».
Jeg nevner dette først og fremst for å vise at «data» brukes om mye forskjellig, men eksempelet er ikke helt irrelevant i den sammenhengen som jeg snart kommer til.
«Data» som et fag
Som navn på et fag er «data» en forkortelse for uttrykket «databehandling». Siden et brukbart synonym for «data» er «opplysninger», er det nok få i dag som ikke jobber med én eller annen form for data.
Men det er selvfølgelig ikke slik at alle disse jobber med å utvikle, drifte eller administrere systemer som behandler dataene, noe som gjerne er det som menes når noen forteller at de «jobber med data.»
«Data» som opplysninger
Det er likevel et tredje tilfelle som jeg spesielt det siste året har lagt merke til er tatt i bruk av overraskende mange. Dette kan ha sammenheng med at persondata har kommet så veldig i søkelyset på grunn av GDPR, og at mange som kanskje vanligvis ikke snakker så mye om data, nå har begynt å gjøre det.
Uttrykket de bruker, er «dataen». Altså «dataen» i bestemt form entall.
I disse tilfellene snakkes det ikke om én enkeltopplysning, men om for eksempel samlingen av personopplysninger som en virksomhet har om deg. Altså en mengde.
Følgende setning er klippet fra Facebook-siden til en norsk aktør som har drevet med «data» i mer enn 50 år.
«Vi mener at individer bør ha kontroll over sin egen data – at de kan se til en hver tid hvem som har tilgang, og bevege dataen sin fritt rundt.»
Helt uten kontekst vil dette kunne oppfattes av mange som at det er PC-en individene bør ha kontroll over og at det er denne de bør kunne bevege fritt rundt.
Overveldende flertall
Den nevnte setningen er riktignok rettet mot folk i IT-bransjen, så de fleste i målgruppen forstår nok hva dette egentlig dreier seg om. Det lyder likevel helt feil i mine ører, og i mange andres også, skal vi tro en uformell meningsmåling som undertegnede har gjennomført i Facebook-gruppen Språkspalta.
Ingen har argumentert for at «dataen» er greit eller riktig å bruke
Jeg lot meg inspirere av setningen over og ba medlemmene av Språkspalta om fortelle hva de ville ha valgt av alternativene:
- Individer bør ha kontroll over dataene sine.
- Individer bør ha kontroll over dataen sin.
I skrivende stund er det riktignok bare rundt 170 av Språkspaltas mer enn 30 000 medlemmer som har svart, så vi snakker ikke nødvendigvis om noe representativt utvalg. Men foreløpig er det kun tre personer som har valgt alternativ 2. Det utgjør omtrent 2 prosent av dem som har svart.
Det store flertallet har altså valgt alternativ 1, men enkelte også har kommet med forslag til en bedre formulering – slik som «Individer bør ha kontroll over egne data». Helt klart en bedre formulering, men stadig med data som et flertallsord.
Ingen har argumentert for at «dataen» er greit eller riktig å bruke.
Fakta
Det er spesielt én kommentar som gjorde dette enda klarere for meg. Hans Henrik Eriksen skriver at ordene «data» og «fakta» har mye felles, både i opphav, bøyning og betydning.
fakta=korrekte data
Både «data» og «fakta» er flertallsord. Men «ingen» sier eller skriver «faktaen» når de mener faktaene. Hvorfor noen likevel skriver «dataen», er et ubesvart spørmål.
I entall heter «data» og «fakta» henholdsvis «datum» og «faktum». Mens det sistnevnte er mye brukt på norsk, er «datum» langt mer uvanlig. «Opplysning» eller kanskje til og med «enkeltdata» er nok vanligere. Datum betyr for øvrig «(det) som er gitt» på latin.
Selv om Bokmålsordboka er ganske klar på dette, ødelegger Det norske akademis ordbok (NAOB) litt for argumentasjonen min. For der står det at «data», også i entall, kan være «digital(e) opplysning(er) som blir brukt i databehandling» .
Mitt inntrykk av at «dataen» er noe nymotens greier, motbevises med sitatet «bearbeiding av dataen» som ifølge NAOB er hentet fra Tidsskrift for samfunnsforskning 1971/2/99.
«Mobildataen»
Det er også et fjerde bruksområde for ordet «data». Følgende setning er hentet fra nettstedet til en norsk mobiloperatør:
«Hva skjer når du bruker opp mobildataen din?»
Mobildata er egentlig én av flere tjenester som tilbys via mobilabonnementet. Telefoni og tekstmeldinger er blant de andre. I dag kaller mange mobildata bare for 4G.
Men kan du bruke opp en tjeneste? Vel, du kan bruke opp din tilmålte rett til å benytte tjenesten, men mobildatatjenesten blir ikke brukt opp selv om det ikke er mer igjen av kvoten eller datapakken din.
Dessverre er også «datapakke» et tvetydig uttrykk. For tradisjonelt, og i alle fall for nettverksadministratorer, er jo en datapakke noe helt annet enn en noen gigabyte med data.
