En undersøkelse som Telenor la fram nylig føyer seg inn i rekken av rapporter som viser at digitaliseringen er kommet til kort i Norge. Kun et fåtall norske kommuner lever opp til innbyggernes forventninger om digitale løsninger, og mer enn 4 av 10 mener kommunen må bli mye flinkere.
Det forrige varselskuddet kom dagen før gjennom World Economic Forums Global Information Technology Report 2016. Der går det frem at Norge scorer bra totalt sett, men faller langt ned på listene på enkelte kritiske områder.
Stort potensial
Kort fortalt ser bildet slik ut: Offentlig sektor henger ganske langt etter land vi ønsker å sammenligne oss med, mens næringslivet scorer noe bedre, dog er det stort potensial for forbedring.
Norske innbyggere er derimot i verdenstoppen som individuelle brukere, ofte med siste versjoner av teknologiske nyvinninger. Individuelt er vi magneter som trekker til oss innovasjon både fort og med glede.
Tidsreise i unødvendig merarbeid
De ulike rapportene bygger opp under følelsen av at altfor mange av oss går på jobb og irriterer oss over at de digitale løsningene ikke er på høyde med dem vi bruker privat hver dag. Vår kontakt med det offentlige analoge univers føles enda verre. Det er en tidsreise der unødvendig merarbeid er regelen.
I mange familier kommuniserer barna digitalt med besteforeldrene på både sms, e-post, Skype og Facetime – mens foreldrene hvert eneste år må sitter på kjøkkenet med fjærpenn og skrive sine adresser og personalia fire ganger i samme papirskjema for å søke om plass i SFO.
Vi gruer oss på forhånd og utsetter i det lengste nødvendig kontakt med offentlig sektor. Vi tar kontakt bare fordi vi må.
Vi har alle et ansvar
Dette er ikke bare et trist bilde av norsk digitalisering. Det er et klart tegn på at vi som nasjon ikke klarer å ta ut den enkelte innbyggers potensial i verdiskapingen i verken offentlig eller privat sektor. Vi sitter på ressurser som vi aktivt velger ikke å la yrkesaktive ta i bruk i sitt daglige virke. Vi kan, vi gjør det hjemme, men på jobb har vi ikke anledning til å i samme grad bidra til økt effektivisering og produktivitet.
Gapet mellom ressursutnyttelse hjemme og på jobb har vi alle et ansvar for å tette. Økt kompetanse hos dem som tar beslutninger i næringslivet og det offentlige vil føre til bedre utnyttelse av den kunnskapen som allerede er opparbeidet privat.
Norge er et lite land i omstilling med en åpen og eksportrettet økonomi som i stadig større grad utsettes for konkurranse fra både naboland og fjernere strøk. Det gjør at jeg for hver eneste digitale rapport som kommer hører den samme advarselen rope etter meg med stemmen fra t-banen i London:
Mind the gap.
