– En dårlig styrt offentlig sektor gir liten verdiskapning, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Altinn-dagen.
Det var lite «mimring», men desto mer fremtidsrettet og innovativ tenkning under Altinndagen 2018. Konseptet «plattform for plattformer» ble presentert av både internasjonale og norske aktører. Men noe som kunne kommet tydeligere frem, er hva verdien av en slik plattform er: «Silo-organiseringen» blir ikke lenger et hinder, tjenesteutviklingen skjer hurtigere, den markedsnære innovasjonen ute i etatene stimuleres.
Infrastruktur på tvers vs «silo-organisering»
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet Altinndagene med å si at «digitaliseringen» måtte legge til rette for de store omstillingene som vil skje både i offentlig og privat sektor. Fremtidsperspektivet er, sa han, å skape nye arbeidsplasser på nye områder ved hjelp av «digitalisering». Men teknologien må ikke bare brukes til å tilrettelegge for gründervirksomhet i privat sektor, men også «gründervirksomhet» i offentlig sektor. Innovasjon i offentlig sektor er like viktig som det samme i privat sektor, og gjerne i form av samarbeid.
Samtidig har næringsministeren fått i hende et forslag fra Digital21. Der står det at «et karakteristisk trekk ved teknologiutviklingen i dag er at den skjer og utvikles uavhengig av tradisjonelle næringer og sektorer». Det betyr at vi kan ikke løse utfordringene som «digitaliseringen» gir ved først å endre strukturen. Men vi kan heller ikke løse utfordringene ved å operere parallelt innenfor de sektorer eller næringer som vi er kjent med i dag.
Det betyr at vi må tenke annerledes om organisering, sier Digital21: «Vi må bygge kompetanse på tvers, vi må utvikle teknologier som fungerer på tvers, vi må utvikle bedrifter som opererer på tvers, vi må utvikle regelverk på tvers, og vi må sørge for at forvaltningen også kan operere på tvers».
Den politiske visjon er verken mer eller annerledes enn akkurat det. La strategien følge teknologiens utvikling i retning av en infrastruktur på tvers av sektorer og bransjer, og på tvers av offentlig og privat sektor.
Men hva betyr et slikt endret perspektiv på strategi fremfor struktur, på realisering av «digitaliseringen»?
«Smidig» vs «fossefall»-tjenesteutvikling
Digital21 sier at utvikling og forvaltning av en infrastruktur og felles dataressurser gir nye muligheter i hele samfunnet. Det er derfor viktig at fellesskapet har en bevisst holdning til verdien av eierskapet over infrastruktur og dataressurser. De foreslår derfor å gjøre offentlige data tilgjengelig gjennom en god infrastruktur basert på åpne API-er.
Silvja Seres (som satt i styringsgruppen for Digital21) pekte på at Norges fortrinn ligger i kvaliteten på offentlige data. Det offentlige må tilby løsninger som kan konkurrere med de store selskapene og tenke på tvers av siloer. Forvaltning av offentlig data på en felles plattform er derfor et helt avgjørende initiativ, fremholdt hun.
Altinn har det siste året vurdert hvilken plattform-strategi de skal har. Resulatet er blitt strategien om «en plattform for plattformer». Tankegangen er at dette skal være en felles infrastruktur mellom ulike sektorplattformer, og dermed et bindeledd mellom tjenester og aktører fra både privat og offentlig sektor. Det er ønskelig og nødvendig at det finnes flere sektorbaserte plattformer innen f.eks. helse, finans, etc. En «plattform av plattformer» vil dermed dekke hele verdikjeder i samspillet mellom etater og forvaltningsnivåer, og mellom offentlig og privat samarbeid. Plattformen skal tilby helhetlig tilgangsstyring som sikrer personvern og tillit, ha veldefinerte brukergrensesnitt og datamodeller, og enkle API-er for gjenbruk av data.
Som det ble påpekt under konferansen er det en misforståelse å tro at dette betyr at alle data og alle registre skal legges ett sted. Hensikten med en slik plattform er ikke å sende data, men å finne data. Det hele skal bygge på en føderert arkitektur som tillater sektorvise og domenespesifikke kataloger som sameksisterer med felleskatalogene, slik de største etatene i Skate-samarbeidet tidligere har vedtatt.
Altinn-plattformen slik den er i dag, har ikke kommet så langt som dette konseptet tilsier, men viktig arbeid for å realisere dette er på gang. Skattedirektør Hans Christian Holte fremholdt at Altinn nå har en robust infrastruktur og er helt sentral for videre utvikling av A-ordningen og samarbeidet med finansnæringen (DSOP).
Konsekvensene av å legge en slik infratruktur til grunn er mange og positive for å få fart på «digitaliseringen»:
- Det innebærer en «smidig» utvikling av nye tjenester i forvaltningen – i motsetning til den «fossefallsmetodikken» som nå ofte brukes.
- Innovasjon og tjenesteutvikling vil skje raskere i de lange verdikjedene mellom privat og offentlig sektor, f.eks. innenfor havbruk, landbruk, etc.
- Det gir økte muligheter for å involvere innbyggerne i innovasjon av nye tjenester.
I sum innebærer dette også en endring i etatskulturen, og i styrings- og ledelsesprinsipper i etatene:
Markedsnær vs forvaltningsnær innovasjon
Både Oslo kommune og nå også NAV, har en tid nå kjørt ikke bare «smidige» prosjekter, men også tatt i bruk brukerreiser, altså å se på hvordan innbyggerne opplever en offentlig tjeneste. I mange tilfeller er flere virksomheter og forvaltningsnivåer involvert direkte eller indirekte i tjenesteleveransen. Deling av data er i slike tilfeller avgjørende for å utvikle bedre brukeropplevelse.
Det er derfor ikke lenger snakk om å utvikle tjenestene ut i fra hva en forventer er brukernes behov; de skal selv trekkes inn i innovasjonsarbeidet. Dette er forskjellen på tjenesteutvikling basert på forvaltningens egne premisser (innad-utad-perspektivet), og tjenesteutviklingen hvor «kundene» blir produsenter av løsningene (utad-innover-perspektivet). Hvordan en deler data vil også på sikt se helt annerledes ut. En «plattform for plattformer» vil derfor føre til raskere og hyppigere endringer i tjenesteutviklingen.
Plattformteknologi må derfor sees i sammenheng med hvordan den kan stimulere den markedsnære innovasjonen som skjer ute i etatene.
Dette vil kreve nye nye ledelsesformer og styring internt i etatene. Professor Jeanne Roos understreker også dette poenget i en artikkel i MIT/Sloan »Goodbye structure – hello accountability»: Det er ikke strukturen som er til hinder for smidig og brukernær tjenesteinnovasjon basert på enkel tilgang til data på tvers av sektorer, men eierskapet til prosessene.
Politikk eller teknologi?
«Plattform for plattformer» er derfor noe mer enn et teknologisk konsept. Det vil påvirke og sette fart i digitaliseringen i forvaltningen. Det er også blitt fremholdt som fremtidens konsept for deling av data (Smart Nation Strategy) av Gartner. Dette er en erkjennelse som bør føre teknologiens muligheter og retning nærmere inn på politikkens virkelighetsforståelse og ansvarsområde. Og her kommer mitt hovedpoeng;
«En dårlig styrt offentlig sektor gir liten verdiskapning», sa næringsministeren. Vi må unngå dobbeltarbeid slik det har vært tidligere, sa han videre til meg under en samtale jeg hadde med ham etter hans foredrag.
Men det er nettopp det som skjer. 26. september vil Difi legge frem et foreløpig forslag (KVU) for SKATE om hvordan data skal deles i fremtiden. Saksdokumentene ligger ute på eInnsyn, saksnummer 2018/31, Skate, se her. (En KVU brukes når en forventer at kostnadene for å realisere løsningen vil overskride 750 millioner kroner).
Etter høringsuttalelsene å dømme tar forslaget i liten grad hensyn til de investeringer og tiltak som allerede er iverksatt tidligere med SKATEs anbefaling, eller de perspektiver om verdien av en «plattform for plattformer»-strategi, som jeg her peker på. Det er i stedet blitt teknologi for teknologiens egen del.
Men Difi-direktør Steffen Sutorius sa forleden her i digi: «Vi er helt avhengige av å kjøre et løp der vi blir enige. Det er en åpen prosess».
Så kjør debatt!
