I dag kan klikkene dine på Facebook fortelle det meste om deg. I morgen kan dine kroppslige reaksjoner på det du ser eller hører, brukes til å gi deg nye tjenester, men også til å manipulere deg.
Selskapene bak må være åpne på hvordan de samler inn informasjon, hvordan denne benyttes og hvordan den slettes.
En av de store trendene på verdens største teknologikonferanse (SXSW) i Austin var VR, enkelt forklart som en dataanimert verden eller film som er designet i 360 grader, hvor du kan «bevege» deg rundt, kommunisere og oppleve en annen virkelighet.
Ved hjelp av verktøy som VR-briller utstyrt med høyttalere, øyeskannere, bevegelsessensorer og andre hjelpemidler, skaper VR forskjellige typer interaktive opplevelser. Du kan spille engasjerende spill, kommunisere med venner (sosiale medier 2.0), trene, lære – fremtiden åpner for uante muligheter. Teknologien kan også bidra til å øke vår forståelse av omgivelser og situasjoner vi ellers ikke ville få innsikt i, som i The Guardian’s VR-presentasjon av en fengselscelle.
Som med mye annen digital teknologi, drives utviklingen i stor grad av potensialet for datainnsamling, både for å forbedre tjenester og som en alternativ inntektskilde gjennom markedsføring. Omfattende innsamling av forbrukerdata har for lengst blitt dagligdags, men kroppsnær teknologi som VR åpner for både høsting og bruk av subtil og ekstremt intim informasjon. Det er allerede gjort forsøk med gatereklame som der og da tilpasser seg til forbipasserendes humør basert på ansiktsuttrykk.
Øynene bedrar oss
En av de mest innovative pådriverne for moderne VR-teknologi er kompleks øyeskanning, som kan registrere hva vi ser og fokuserer på. Slik kan for eksempel en VR-spillskaper måle hvilke virkemidler som trekker brukernes oppmerksomhet. Øynene er nemlig notorisk utro og forteller hva vi ser på, og hvordan vi reagerer. Dette er også en markedsførers drøm, blant annet fordi det blir mye enklere å måle hvilke annonser som fungerer, frister og får oss til å kjøpe.
Kombinerte data kan avsløre mye
Teknologigiganter som Apple, Google og Facebook vet allerede det meste om oss. De investerer alle mye i teknologien, gjennom satsinger som Oculus, Facebook’s VR-prosjekt. VR-utvikleren Suzanne Leibrick holdt et av de mest spennende foredragene om denne problematikken på teknologikonferansen SXSW i Austin i mars. Leibrick argumenterer at med VR-teknologi kan disse selskapene lære å kjenne oss bedre enn vi kjenner oss selv. De kan forutsi hvordan vi tenker, og hvordan vi vil handle, før vi selv vet det.
Forbrukerrådet har tidligere vært bekymret for hvordan enorme datasett kan brukes til å diskriminere forbrukere, for eksempel knyttet til individuell prising, manipulering eller tilgang til helseforsikring. Med mulighetene for datainnsamling, analyse og maskinlæring som ligger i VR-teknologien, må vi følge denne utviklingen nøye fremover. Det må være grenser for hvilken informasjon som samles inn og hvordan den brukes mot eller for oss. For hva skjer med sikkerheten når alle personopplysninger om deg blir samlet i én og samme kurv? Kanskje er du bare ett datainnbrudd unna at alle dine innerste hemmeligheter kommer uvedkommende i hende eller ligger åpent på internett.
Hva må gjøres?
Virtuell virkelighet er en teknologi med stort potensiale og spennende muligheter, som utvilsomt vil spre seg etter hvert som prisnivået synker. Derfor er det viktig at selskapene er åpne på hvordan de samler inn informasjon, hvordan denne benyttes, og hvordan den slettes. Forbrukerrådet har publisert en liste med ti forbruker-, personvern- og sikkerhetskrav til forbrukervennlige digitale tjenester. Samtidig er det nødvendig at myndighetene følger med på utviklingen og forstår både teknologien og forretningsmodellene. La forbrukervernet bli en del av utviklingen, slik at vi står tryggere når vi benytter oss av alle mulighetene som ligger i kunstig og utvidet virkelighet.
Les også: Slik bruker norske bedrifter virtual reality (TU)
