Ved Nokios’ 10 års-jubileum hadde arrangørene tatt et nytt grep. I stedet for å se på problemene med digitaliseringen av offentlig sektor innenfra, hadde de valgt å se det utenfra med utgangspunkt i den raske teknologiutviklingen, og de krav og forventninger som neste generasjon vil stille til offentlig sektor.
Det var et vellykket grep. Tydeligst kom det kanskje frem, da elever ved Nordahl Grieg videregående skole presenterte sin fremtidsrettede utdanning:
Tid for å leke
Utdanningen fokuserte på fremtidens arbeidsmarked og de utfordringer dette vil gi neste generasjon i form av nye ferdigheter og evne til samarbeid. Undervisningen var preget av tverrfaglig samarbeid mellom teknologifaget og økomomiutdannelse. Rent praktisk ble det vist hvordan de prøvet og feilet seg frem til en robot som skulle passe på at elevene ryddet etter seg i kantinen. Når prøvingen og feilingen førte til teknologi som ikke fungerte, tenkte de innovativt og markedsmessig på nye løsninger. Resultatet ble en robot som ikke samlet sammen rotet på bordene, men som endret elevenes adferd.
Dette tverrfaglige samarbeidet, sa de, ga bedre innsikt i hverandres fag, initierte konkrete prosjekter hvor en kombinerte kunnskapene, samtidig som en fikk en forståelse av hvordan næringslivet fungerer.
Konseptuelt hadde de laget et «lekeverksted» hvor elevene kunne utforske sine egne interesser uten noe krav på seg utenfra. Leketid er et forsøk på å slippe seg litt fri mentalt.
Presentasjonen inspirerte undertegnede til å bli en flittig skoleelev som noterte seg hva en kunne lære av de forskjellige presentasjonene på Nokios 2016. Her er første læringspunkt:
Læringspunkt nr. 1: Det innovative økosystemet
Utdanningen ved denne videregående skolen viser at innovasjon er bedriftens/etatens/skolen evne til å legge til rette for tverrfaglig læring, fordi denne formen for læring åpner opp for endret adferd, nye perspektiver og større forståelse for sammenhenger. Kunnskapsflyten i innovasjonssystemet blir derfor et slags økosystem. Det kalles i faglitteraturen «transformative change». Innovasjon er derfor mer enn ideer og oppfinnelser.
Kan vi lære mer av de presentasjonene som ble avgitt under Nokios 2016? Jeg prøver:
Eksempel 1: Vannet finner alltid en vei
Årets Fyrlyktpris gikk til til Nedre Eiker kommune. Der har geodataingeniør Rune Bratlie utviklet en modell for flomsikring. Programmet bygger på en terrengmodell over kommunens kartdata og data fra NVE over aktuelle vassdrag.
For å kartlegge kommunens topografi, ble det benyttet en drone. Målet var å finne ut om detaljert laserteknologi kunne brukes til blant annet arealplanlegging, flomsikring og prosjektering av anlegg. Det er første gang i Norge at en slik teknologi er blitt tatt i bruk til et slikt formål.
Ved hjelp av terrengmodellen kunne man simulere nøyaktig hvor og hvordan vann på overflaten ville bevege seg ved flom i elva eller i sidebekker, eller ved store nedbørsmengder. Man ville da kunne se hvilke flomsikringstiltak som gir størst effekt og dermed å forhindre flomskader.
Programmet benyttes i dag til detaljerte risikovurderinger og håndtering av overvann i arealplaner og byggesaker, noe som blir stadig viktigere fordi flomtruslene øker både i omfang og hyppighet – i tillegg til et sterkt økende press på nedbygging i sårbare områder. En dypere analyse finner du her.
Eksempel 2: Bruk av Big Data for bedre beslutninger i helsesektoren
Jeg tok et avbrekk fra konferansen for å delta sammen med statsråd Jan Tore Sanner på et besøk hos Helsedirektoratets avdeling i Trondheim. Her fikk vi presentert et prosjekt for bruk av Big Data til å bedre beslutningsgrunnlaget for akuttbehandling innen spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet besitter et fullstendig pasientregister over alle som venter eller får hjelp innen spesialisthelsetjenesten. Disse datene sammenholdes med data fra en rekke andre kilder så som politiet, vegvesenet, kartverket etc., og brukes til å bedre besluningsgrunnlaget for mer effektiv akutthjelp knyttet opp til stortingets krav om hvor lang tid det skal ta før hjelpen kommer.
Men gevinstene går lenger enn til mer effektiv administrering av denne type helsetjeneste. Den brukes også til kunnskapsoppbygging for å forebygge ulykker og skader. Samtidig gir dataene også verdi tilbake til samarbeidende etater.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene og USA, initiert av Norge ved mikrobiolog Håkon Haaheim. Dette samarbeidet gir også verdifull informasjon og kjennskap til hvordan andre lands akutt-tjenester er bygget opp og fungerer, noe som gir gjensidig grunnlag for endringer.
Hva er læringspunktet av disse to eksemplene?
Læringspunkt 2: Digital transformasjon er ikke IKT-avdelingenes ansvar
Begge løsninger er basert på open source, har krevd små ressurser, er fritt tilgjengelig for andre kommuner eller andre lands helsetjenester, og er drevet frem av fagmiljøene i de to etatene. Disse er ikke IKT-ansvarlige. Begge bruker prediktiv analyse for utvikling og drift av viktige systemer som også har en meget stor samfunnsøkonomisk effekt.
Dette passer godt med nylige undersøkelser foretatt av MIT om teknologi og teknologiledelse, nemlig at bedrifter som definerer seg som teknologidrevne, leverer bedre resultater enn mer konvensjonelt drevne selskaper. De er både mer produktive, og mer lønnsomme.
Eksemplene samsvarer også godt med hva den amerikanske økonomen Robert Solow har påpekt, nemlig at kreativ anvendelse av teknologi, er langt viktigere for økonomisk vekst (85 prosent) enn økt tilgang på produksjonsfaktorer som kapital, arbeidskraft eller råvarer som kun utgjør 15 prosent av produktivitetsveksten.
Eksempel 3: Big Data for Samtykkebasert lånesøknad
Altinn presenterte sin nye funksjonalitet for samtykkebaserte løsninger. Det innebærer at en gir sitt ja til innhenting av informasjon om en selv til en tredjepart. Dette kan være personopplysninger, regnskapstall eller annet.
Dette har fått en praktisk utforming i prosjektet Samtykkebasert lånesøknad. Dette er et pågående prosjekt i samarbeid med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen. Prosjektet er beregnet å ha en samfunnsøkonomisk gevinst på 8 milliarder. Gevinstene ligger både i at søknadsbehandlingen fra bankens side blir mer effektiv, og at lånsøker får en bedre kundeopplevelse, Skatteetaten sikrer at bankene kun får tilgang til de opplysninger som er relevante for søknadsprosessen, og at Altinn bidrar til at lånsøker blir identifisert på en trygg måte.
Men konseptet brukes ikke bare til at det offentlige gir fra seg data til det private, men også motsatt: Prosjektene Konkursbehandling og Kontrollinformasjon i det samme samarbeidet, er eksempler på at finansnæringen avgir informasjon til det offentlige med den gevinst at en får en mer effektiv konkursbehandling, noe som har betydning både for bankene og for staten (skatt er som regel den største kreditoren) i tillegg til en mer effektiv oppfølging av svindel. Næringsdrivende får på denne måten også likere vilkår for sin virksomhet ved at skatt blir mer treffsikker i sine tiltak.
Læringspunkt nr. 3: Datautveksling gir synergieffekter
Deling av informasjon innebærer ikke bare at alle direkte involverte parter får verdi av samarbeidet. Det bidrar også til at tilgrensende enheter får press på seg til å endre sine prosesser. I dette eksemplet får Domstoladministrasjonen hjelp når det gjelder konkursbehandling. Dette gjør at prosjektene får en spredningseffekt langt ut over sitt eget prosjekt. I tillegg gjør den næringslivet mer konkurransedyktig, noe som også er ett av målene for «digitalisering» av offentlig sektor.
Slik kunne en gått gjennom hvert av foredragene på Nokios 2016, om blokkkjedeteknologi, datamining, maskinlæring, Internet of Things og roboter og sensorer. Hver av dem gir læring på punktene innovasjon, endrede forretningsmodeller, nye produkter og tjenester.
Men hva er den aller viktigste læringen fra Nokios 2016? Den kom som avslutning:
Eksempel 4: Digital agenda som «marsjordre»
Avslutningsvis satte lederne for en rekke etater seg sammen i en plenumsdiskusjon om «veien videre». De snakket om behovet for regelforenkling, finansiering av felleskomponenter og å bygge ned barrierer for samarbeid over etats- og forvaltningsgrenser. Og de fremhevet samarbeid sterkere enn noen hadde gjort tidligere. Samarbeid krever god personkjemi; det syntes det å være.
Det var ingen politiske vedtak som i sin tid skapte Altinn
Men det viktigste budskapet var at digital agenda var en «marsjordre» fra regjeringen.
Læringspunkt nr. 4: Det er teknologien som gir «marsjordrer», ikke politiske dokumenter
Er det noe man skulle ha lært av Nokios-konferansen var det at «marsjordrer» ikke kommer fra politiske dokumenter. Det var ingen politiske vedtak som i sin tid skapte Altinn og «selvangivelsen på nett»; det er heller ingen politiske «marsjordrer» som har skapt Big Data for bedre effektiv helsebehandling, eller Big Data for flomsikring. Det er heller ingen politisk «marsjordre» som vil gjøre blokkjede-teknologi til den sikreste transportkanal for informasjonsflyt mellom Internet of Things (IoT).
«Marsjordrer» kommer fra markedet, fra teknologiutviklingen, fra økte forventninger fra innbyggerne og næringslivet, fra innovative fagpersoner i etatene, fra inspirasjon fra private leverandører – og fra en «Skam»-generasjon som vil ha en «smart» stat.
And in the End
Helt til slutt intervjuet Thomas Seltzer «Skam»-generasjonen om hvilke forventninger dagens ungdom hadde til fremtidens offentlige sektor. Det mest interessante spørsmålet han skulle stilt var: «Hva tenker «skam»-generasjonen om at offentlig sektor er styrt av 50+-generasjonen, og at det er disses kunnskap og erfaringer som bestemmer hvordan tjenester ytes?»
Det spørsmålet ble imidlertid aldri stilt. Og dermed ikke besvart.
Noen vil sikkert si: «Takk for det»?
Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område.
