Vi står overfor en teknologisk revolusjon med fantastiske muligheter. Kunstig intelligens vil i fremtiden omgi oss på alle kanter. Teknologien har blitt kalt den nye elektrisiteten. Den vil bli brukt i stort sett alle maskiner og i alle industrier. Kunstig intelligens kan gi oss skreddersydde anbefalinger på internett, bistå leger i behandlingen av pasienter og kjøre biler selv, blant mye annet. Men hvordan håndterer vi de etiske dilemmaer som kunstig intelligens stiller oss overfor? Hvordan ivaretar vi det nordiske gullet, vår høye sosiale tillit?
Kunstig intelligens er kort sagt maskiner som tilsynelatende er intelligente, ved at de forsøker å etterligne menneskelig tenkning og oppførsel for å løse oppgaver. I det siste har dataprogrammer som kan lære av store mengder data og egne erfaringer fått mye oppmerksomhet.
Teknologien byr på mange muligheter. Den kan brukes til å redde liv i helsevesenet, bekjempe klimaendringene og forbedre offentlig sektor. Den kan også føre til vekst for det nordiske næringslivet. Det skal vi i Norden være med på – vi skal gripe mulighetene. En åpen og ærlig håndtering av de etiske dilemmaer og verdimessige konflikter som en storstilt introduksjon av kunstig intelligens kan medføre, er avgjørende for at vi unngår tilbakeslag og uheldige utslag som setter vår sosiale tillit på spill.
Det nordiske ministerrådet for digitalisering erklærte allerede i 2017 at den nordisk-baltiske regionen skal være digitalt ledende og vise vei i Europa. Ministrene er også enige om å samarbeide om å utvikle og fremme bruken av kunstig intelligens i Norden. De vil blant annet legge til rette for ferdighetsutvikling og forbedre tilgangen til data.
Det er viktig å diskutere kunstig intelligens og etikk med et nordisk perspektiv, ettersom utbredelsen av teknologien kan få konsekvenser for våre nordiske verdier. Ifølge en spørreundersøkelse Nordisk ministerråd og Nordisk råd gjennomførte i 2017, mente Nordens befolkning at typiske nordiske verdier er ytringsfrihet, åpenhet og demokrati, og det at alle mennesker har samme verdi og rettigheter.
Her er ministrene på ballen. Nordisk ministerråd for digitalisering har vedtatt å utvikle etiske retningslinjer, standarder, prinsipper og verdier for når og hvordan kunstig intelligens skal tas i bruk. Nordens refleksjoner skal etter hvert spilles inn til EU-kommisjonen, som også arbeider med etiske retningslinjer for utviklingen av teknologien.
I denne sammenhengen er det viktig å tenke over hvordan vi kan bevare våre demokratiske verdier. En bekymring er at kunstig intelligens kan brukes til å manipulere valgene våre, ved hjelp av subtile mekanismer som bygger på maskinlæring og stordata. På den andre siden kan kunstig intelligens også forbedre demokratiet; teknologien kan brukes til å bekjempe falske nyheter.
Hvordan kommer vi til å verdsette den menneskelige evnen til å tenke og resonnere, når maskinene løser stadig flere oppgaver raskere og smartere enn oss, på måter vi ikke forstår?
Når teknologien blir mer utbredt, kan kunstig intelligens også påvirke åpenheten og transparensen i de nordiske samfunnene. De kraftigste formene for kunstig intelligens omtales ofte som en svart boks, fordi det er vanskelig eller umulig å forstå hvordan systemet kom frem til den og den løsningen. Vi må spørre oss om kunstig intelligens kan svekke tilliten i befolkningen og til myndighetene, hvis folk blir omgitt av en teknologi de ikke har innsikt i hvordan fungerer, og den tar avgjørelser de ikke forstår.
Så må vi tenke over konsekvensene for enkeltmenneskets verdi – for menneskeverdet. Hvordan kommer vi til å verdsette den menneskelige evnen til å tenke og resonnere, når maskinene løser stadig flere oppgaver raskere og smartere enn oss, på måter vi ikke forstår? Hvilken verdi får et menneske, og menneskesinnet, i en verden hvor maskinen er smartere og raskere til det meste? Og hvis kunstig intelligens etter hvert inntar flere og flere roller i samfunnet, som tidligere var fylt av mennesker, vil det føre til at vi ser annerledes på oss selv og på andre? Hvordan vil det endre menneskets plass i samfunnet?
Vi må også være klar over at kunstig intelligens kan diskriminere. Algoritmer kan videreføre historiske fordommer som ligger i dataene de benytter. Meningene og vurderingene i datamaterialet kunstig intelligens lærer av, kan således være i strid med våre nordiske verdier. Hvordan kan vi unngå dette problemet?
Og hvordan kan vi sikre oss at kunstig intelligens ikke passiviserer oss, men blir et hjelpemiddel for kreativitet og nytenkning? Samtidig som kunstig intelligens kan forenkle livene våre, er det også en risiko for at teknologien påvirker våre kognitive funksjoner. Når flere og flere oppgaver overtas av maskiner, vil det bli mindre behov for at mennesker bruker sine evner for å løse oppgavene. Vi risikerer å bli sløvere og å få redusert oppmerksomhet og forståelse – og muligens bli mer avhengig av teknologien?
Vi skal ikke trekke i håndbrekket, men finne en balanse
Og på hvilket grunnlag skal maskinene ta avgjørelser om oss? Et ofte gjentatt, men illustrativt eksempel, er en selvkjørende bil som må velge mellom to alternativer som begge innebærer tap av menneskeliv. Hva skal den velge? Hvilke verdier programmeres inn - og av hvem? Samtidig som dette er et ubehagelig scenario å tenke på, skal vi huske på at selvkjørende biler kan redusere antall trafikkulykker kraftig og redde et stort antall liv, fordi de ikke gjør menneskelige feil.
Disse etiske problemstillingene viser at vi må ha et reflektert og bevisst forhold til den teknologiske utviklingen. Det har de nordiske ministrene også bestemt at vi skal ha. Vi skal ikke trekke i håndbrekket, men finne en balanse. Vi skal legge til rette for at kunstig intelligens fører til vekst og forbedringer for Nordens befolkning, samtidig som vi verner om det nordiske gullet; vår sosiale tillit og respekt for alle menneskers likeverd. Her ligger store muligheter og utfordringer foran oss.
