I fjor ble rundt en milliard mennesker offer for cyberangrep eller nettkriminalitet. Myndighetene klarer ikke å beskytte folk alene, og samarbeid på tvers av landegrensene er helt avgjørende.
Myndighet og næringsliv må sammen sette digital fred på dagsordenen. For aller første gang i historien har stater, organisasjoner og næringsliv gått sammen om en felles erklæring: the Paris Call for Trust & Security in Cyberspace. Målet er å beskytte sivil, kritisk infrastruktur og verdensøkonomien mot cyberangrep. Mer enn 1000 aktører verden over står nå bak oppropet, inkludert 74 nasjoner, deriblant Norge.
Nye former av trusler mot verdenssamfunnet og demokratiet
Det haster. Verdenssamfunnet klarer ikke holde tritt med teknologiutviklingen. Et nytt kappløp med cybervåpen er under oppseiling. Cyberangrep fra statlige aktører rammer sivile. Nasjoner med stor kapasitet står bak de verste digitale angrepene både mot mennesker og kritisk infrastruktur som strøm, mobilnett, transport, helsevesenet og vann. WannaCry-angrepet ble en real vekker. Hackere kapret mer enn 300 000 datamaskiner i 150 land. Flere britiske sykehus ble rammet. Pasienter møtte stengte dører, fikk avlyst operasjoner og ambulanser ble omdirigert.
Utfordringene i det digitale rom er grenseoverskridende og går på tvers av land, bransjer, sektorer, virksomheter og enkeltindivider. Myndighetene klarer ikke alene å beskytte sivile i det digitale rom.
Demokratiet vårt er også under angrep. Vi har sett flere eksempler på angrep der stater påvirker valg. Et ferskt eksempel: I løpet av 30 dager i august og september i år avslørte Microsoft Threat Intelligence Center at en hackergruppe knyttet til Iran identifiserte mer enn 2700 e-postkontoer, og angrep deretter 241. Kontoene tilhørte amerikanske journalister og myndighetspersoner knyttet til den amerikanske valgkampen. Fire kontoer ble kompromittert som et resultat av den betydelige cyberaktiviteten.
7 av 10 virksomheter i Norge rammet av datakriminalitet
I Norge blir 7 av 10 virksomheter rammet av datakriminalitet ifølge PwCs Cyber Crime Survey. Tallene blir virkelige når våre viktigste selskaper åpent beretter om angrep som lammer virksomheten og koster millioner å rydde opp i. Ofrene forventer å få hjelp fra politi og rettsapparatet, men de har igjen utfordringer med å forfølge kriminalitet som ikke respekterer landegrenser og jurisdiksjoner.
Utfordringene i det digitale rom er grenseoverskridende og går på tvers av land, bransjer, sektorer, virksomheter og enkeltindivider. Myndighetene klarer ikke alene å beskytte sivile i det digitale rom. Vi som utvikler teknologien og eier den digitale infrastrukturen, har derfor et ansvar for egen og våre kunders sikkerhet og effektivt kunne håndtere cyberangrep.
Digital trygghet må sikres
Næringslivet er den nye «førstelinja», fra teknologiselskaper til konsulentselskaper og større bedrifter. Når angrepet er et faktum, er våre folk de første til å rykke ut for å beskytte enkeltindivider og virksomheter.
Digital trygghet er verdt å kjempe for. Vi er alle digitale borgere i en global verden, og våre digitale rettigheter må beskyttes på lik linje som våre rettigheter i den fysiske verden. Fred i det digitale rom er avgjørende for å kunne beskytte norsk næringsliv, norske borgere, samt våre verdier og interesser i fremtiden.
Norge må lede an i arbeidet for digital fred
Norge har lange tradisjoner for diplomati og er i tillegg godt posisjonert for å ta en ledende rolle i arbeidet mot digital fred.
Fundamentet er tillit og samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Nå må vi bygge på regjeringens forpliktelse i Paris-erklæringen og bruke vår posisjon som medlem av FNs «Group of Governmental Experts (UN-GGE) on global cyber norms».
