Norge har nå betydelig erfaring med samarbeid om digitaliseringsprosjekter i verdikjeder. Innovasjon Norge har også gjennomført en evaluering av hvordan regionale næringsklynger fungerer som arenaer for kunnskapsutveksling om slike prosjekter. Samlet sett kan dette systematiseres til en unik, åpen innovasjonsmodell for digitalisering.
SMB-markedets betydning for den digitale økonomi
Små og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør som regel 80-90% av næringslivet i EU-landene, og er av OECD blitt betraktet som hjørnestenen i den digitale økonomien. Senest under åpningen av Rebel-senteret i november, fremhevet næringsminister Jan Christian Vestre digitaliseringen av SMB-bedriftene som Regjeringens viktigste område for å skape ny økonomisk vekst.
Teknologien gir dette markedet uante muligheter. Men det er en balansegang mellom det å velge relevant teknologi, og det å utvikle strategier for hvordan digitaliseringen kan skape nye forretningsmodeller. Den balansegangen har de færreste land klart å finne.
Jeg har i den senere tid deltatt i et EU-prosjekt. Prosjektet er en del av et EU-program for å øke SMB-bedriftenes konkurranseevne ved å bli mer «digitalisert». Formelt sett er Austria Wirtschaftsservice (AWS), en investeringsbank, oppdragsgiver. Arbeidet er utført i samarbeid med en portugisisk kollega, Augusto Ferreira. Oppgaven var å se hvordan digitalisering av SMB-markedet – særlig i distriktene - blir løst i Østerrike sammenlignet med Norge (og Portugal). Vi konkluderte med at den tilnærmingen man tar i andre europeiske land til dette spørsmålet er fragmentert, og ikke minst overdrevent teknologifokusert.
Jeg viste til at vi i Norge har tenkt annerledes og mer helhetlig, og har basert digitaliseringen på en åpen innovasjonsmodell. Vi skriver i rapporten:
«Under a model of open innovation, which has become an increasingly popular solution to address the systematic increase of market competitiveness, cooperation is an important success factor. It increases the ability of creativity, reduces time and diffusion of new solutions, and allows companies to better compete in rapidly changing markets. For innovative SMEs, it may lead to the development of both the company and new products”.
Men hva er en “åpen innovasjonsmodell»? Og hva er det spesifikt norske med den modellen?
Den norske, åpne innovasjonsmodellen
Innovasjonsmodellen består av 5 komponenter:
Standardisering
I den norske modellen legges det vekt på at næringsliv og offentlig sektor bør basere sine spesifikasjoner om IKT-leveranser på åpne standarder (f.eks. åpne API-er) for å sikre at produktene kan kobles sammen og samvirke med hverandre. Dermed økes innovasjonen i bedriftene, og IKT-markedene blir åpne og konkurransedyktige. Spesifikasjonene brukes for å oppnå høyest mulig teknisk og semantisk interoperabilitet.
Deling av data
Basert på slike standarder har Norge startet en rekke prosjekter (f.eks. DSOP, sjømatindustrien og Landbrukets Dataflyt), der flere bedrifter samarbeider i en felles verdikjede og deler data. Dette er basert på åpne API-er, samt andre standard EU-krav. Tilsvarende gjør en i det pan-europeisk prosjektet Auroral , som tar sikte på deling av data på tvers av sektorer, og på tvers av landegrenser. Prosjektet kobler lokale, digitale plattformer sammen i et økosystem basert på åpne standarder. Fokus er pt. på turisme og transport. Den norske nasjonale reiseplanleggeren Entur er et eksempel på dette.
Digital plattform
Digitale plattformer blir en stadig viktigere del av den digitale økonomien. I Norge er digitale plattformer allment akseptert og brukt. En av de mest vellykkede og suksessrike plattformene er Altinn-plattformen. EU Single Digital Gateway har rangert Altinns "Start and run business" for SMB-markedet som den beste i Europa.
Lignende, mer bransjespesifikke plattformer, finnes f.eks. innenfor energimarkedet. Det planlegges også en felles digital plattform for SMB-markedet i form av Datafabrikken som vil tilby SMB-er rask og enkel tilgang til data, samt verktøy og kompetanse (som AI) for å utvikle nye tjenester, nye forretningsmodeller og nye næringer.
«Fireparts-samarbeidet»
En barriere for digitalisering er ofte manglende tillit mellom partene. De mest vellykkede digitaliseringstiltak her i landet har imidlertid sprunget ut av et tillitsbasert samarbeid, som har gagnet alle parter og ført til økt innovasjon fordi ulike kulturer utfordrer og utfyller hverandre.
Tradisjonell innovasjonspolitikk er basert på et «treparts»-samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene. Men de digitaliseringsprosjektene som er gjennomført har brakt inn en fjerde dimensjon: Kunder, brukere og ikke-kommersielle aktører som f.eks. miljøorganisasjoner, som aktive deltagere i digitaliseringsprosjektene. Innovasjonsmodellen snus dermed fra å være en tilbudsdrevet til en etterspørselsdrevet digitalisering og verdiskapning.
Milliarder å spare i økt digitalisering for oljeindustrien
Etablering av næringsklynger
Etablering av næringsklynger har lenge vært et virkemiddel for å nå disse målene. Men fungerer de?
Innovasjon Norge gjennomførte et omfattende regionalt Omstillingsprogram for noen år siden som var spesielt rettet mot distriktene. Prosjektet gikk ut på å etablere nettverk mellom ulike næringsklynger for å kunne utveksle erfaringer fra samarbeid om digitalisering i verdikjeder, i kombinasjon med delfinansiering av slike prosjekter.
Prosjektet er blitt gjenstand for evaluering. Den viser at bedriftene mener at de har fått tilgang på oppdatert kunnskap om drivkrefter, teknologier og muligheter knyttet til digitalisering, og bedre innsikt i egen digital modenhet. Det har også ført til konkrete adferdsendringer ved at den utfordrer både ledelsesstil og bedriftens forretningsmodell. Nettverkene blir betraktet som en sparringspartner som ser bedriften utenfra og kan trekke paralleller til erfaringer som andre bedrifter har gjort.
Vår anbefaling er derfor at:
“Instead of one-to-one projects in which an SME works with a single innovation service provider, micro and small companies would benefit from working with a wide range of partners for a faster diffusion of knowledge, technologies, and processes. More efforts could be done to foster multilateral projects bringing together a variety of actors (e.g., RTD and innovation centres, business associations, clusters, business incubators, SMEs, ICT firms) to gather the necessary knowledge, experience and resources to respond to specific digitalisation needs of small businesses”.
Oppsummering
SMB-bedriftene har større digital kompetanse enn de selv tror. Dette må imidlertid utløses gjennom praktisk prosjektsamarbeid og etablering av erfaringsarenaer hvor erfaring fra ulike prosjekter deles med aktører utenfor verdikjeden.
Men da må SMB-bedriftene forstå sitt eget verdiskapingspotensial. Den viktigste motivasjonen for SMB-er er å se egne forretningsmuligheter i sammenheng, og i samarbeid med, andre bedrifter, inkludert store bedrifter, og offentlig sektor.
Verdier kan først oppstå når SMB-bedriftene har god forståelse for de underliggende utfordringene som skal løses, og når de evner å formulere en god strategi for hvordan verdipotensialet kan forløses.
Denne innovasjonsmodellen har vakt interesse i EU, og kan bli en norsk «eksportvare». Det innebærer ikke at modellen er uten svakheter som både kan og bør forbedres. Ingen enkelt aktør kan – eller skal – ha eierskap til denne modellen. Mange enkeltaktører bidrar med sine erfaringer – det privat-offentlige samarbeidet (DSOP), bransjebaserte samarbeid, Digital Norway og andre kunnskaps- og næringsklynger, og Innovasjon Norge, spiller alle en rolle i denne modellen.
De må imidlertid lære mer av hverandre.
Regjeringen kritiseres for tungrodd skjemavelde for bedrifter
